Oslo Hospitals kirkegård

Oslo Hospitals kirkegård, fra 1538, en fortsettelse av Fransiskanerklosterets kirkegård og er nå den sydøstlige del av Gamlebyen gravlund. Opprinnelig var den bare for Oslo hospitals eget bruk, men ble også et viktigste gravsted for byen Oslos befolkning til lenge etter at Oslo ble Christiania. Den gamle byen Oslo betalte for vedlikehold av broen over til hospitalet for å ha tilgang til kirkegården, og ble ansett som en fornem gravferdsplass. Siden det å holde kirkegården lå utenfor hospitalets oppgave, påtok hospitalet seg vedlikeholdet bare så lenge dets utgifter ble dekket av inntekter fra begravelsene. Tidlig på 1600-tallet ble det flere ganger en strid mellom hospitalets prest og byens prest om ansvaret for begravelse på kirkegården. I 1823, da Oslo menighet ble slått sammen med Gamle Aker, ble det bestemt at kirkegården også skulle benyttes av Aker, men at beboerne i Grønland, Lakkegaten og Enehaugen også fortsatt skulle benytte den.

Kirkegården ble utvidet 1860 og 1869. I 1861 ble Oslo Hospitals kirkegård slått sammen med den kommunale Anefeltløkkens Kirkegård og fikk navnet Oslo Kirkegård (nå Gamlebyen gravlund). I 1950-årene ble kirkegården nedlagt fordi hospitalet ikke hadde råd til å vedlikeholde den, og den lå der som et villnis med gravstøtter. 1961 (etter flere års uenighet om pris) kjøpte kommunen Oslo Hospitals kirkegård og innlemmet den i Gamlebyen gravlund, men helt til dette år var altså kirkegården en offentlig kirkegård i privat eie med sin egen administrasjon, vedlikehold og drift, en sjeldenhet i Norge!