Forskjell mellom versjoner av «Stadskonduktøren»
(stor utvidelse) |
(bestemt form, se flytting/ny tittel) |
||
| (3 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | ''' | + | '''Stadskonduktøren,''' kommunal tjenestemann og etaten han ledet med oppgaver innen byplan, bygningskontroll, oppmåling og kart og kommunens egne bygninger. |
Fra stillingen ble etablert i 1828 til den ble delt i fire etater 1896–1899 hadde Christiania to stadskonduktører: arkitekt Christian Heinrich Grosch fra 1828 til 1865 og arkitekt Georg Andreas Bull fra 1865 til stillingen opphørte i 1899. | Fra stillingen ble etablert i 1828 til den ble delt i fire etater 1896–1899 hadde Christiania to stadskonduktører: arkitekt Christian Heinrich Grosch fra 1828 til 1865 og arkitekt Georg Andreas Bull fra 1865 til stillingen opphørte i 1899. | ||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
==Oppgavene== | ==Oppgavene== | ||
Stilling som stadskonduktør ble opprettet med bygningsloven for Christiania av 1827, og oppgavene var: | Stilling som stadskonduktør ble opprettet med bygningsloven for Christiania av 1827, og oppgavene var: | ||
| − | * kontroll av oppføring av bygninger, forandringer og riving, påse at det bare | + | * kontroll av oppføring av bygninger, forandringer og riving, påse at det bare ble gitt godkjennelse til arbeider som var i samsvar med bygningslovgivningen og kommunale bestemmelser som måtte omfatte strøket eller tomten (bygningskontroll) |
| − | * regulering av gater, plasser m.m. (byplanlegging, byregulering | + | * regulering av gater, plasser m.m. (byplanlegging, på 1800-tallet kalt ''byregulering'') |
| − | * oppmåling og kart, føre matrikkelen over byens eiendommer | + | * oppmåling og kart, gi målebrev til grunneiere, føre matrikkelen over byens eiendommer |
* arkitekt for kommunens egne bygninger og forvaltning av tilsyn med vedlikehold av disse (stads-/byarkitekt) | * arkitekt for kommunens egne bygninger og forvaltning av tilsyn med vedlikehold av disse (stads-/byarkitekt) | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
Byen fikk stadskonduktør i 1713 som et verv, men vedtaket fikk liten betydning. I 1739 ble det bestemt at oppmåling og tilsyn med oppføring av bygninger skulle utføres av brannmesteren. | Byen fikk stadskonduktør i 1713 som et verv, men vedtaket fikk liten betydning. I 1739 ble det bestemt at oppmåling og tilsyn med oppføring av bygninger skulle utføres av brannmesteren. | ||
| − | Kvalifikasjonskravene til stillingen var i bygningsloven av 1827 kyndighet i matematikk og arkitektur, etter bygningsloven av 1875 kyndighet i landmåling og bygningsvesen. Etter forslag fra [[magistraten]] og formennene ([[De 12 eligerede menn (borgerrepresentantene)|de eligerede menn]]), ble stadskonduktør beskikket (ansatt) av stiftamtmannen i bygningslovene for 1827 og 1842, mens i loven av 1875 | + | Kvalifikasjonskravene til stillingen var i bygningsloven av 1827 kyndighet i matematikk og arkitektur, etter bygningsloven av 1875 kyndighet i landmåling og bygningsvesen. Etter forslag fra [[magistraten]] og formennene ([[De 12 eligerede menn (borgerrepresentantene)|de eligerede menn]]), ble stadskonduktør beskikket (ansatt) av stiftamtmannen i bygningslovene for 1827 og 1842, mens i loven av 1875 skulle innehavere av stillingen beskikkes av magistraten og [[formannskapet]], med godkjennelse av stiftamtmannen. |
Stadskonduktør ble skrevet ''stadsconducteur'' i bygningslovene for Christiania av 1827 og 1842, ''stadskonduktør'' i loven av 1875. | Stadskonduktør ble skrevet ''stadsconducteur'' i bygningslovene for Christiania av 1827 og 1842, ''stadskonduktør'' i loven av 1875. | ||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
==Ansvarsområdene deles i fire 1897–99== | ==Ansvarsområdene deles i fire 1897–99== | ||
| − | Ved lov 27 7.1896 om endringer i bygningsloven for Kristiania ble reguleringsvesenet utskilt fra stadskonduktøren med egen [[Reguleringsvesenet|reguleringssjef]]. | + | Ved lov 27.7.1896 om endringer i bygningsloven for Kristiania ble reguleringsvesenet utskilt fra stadskonduktøren med egen [[Reguleringsvesenet|reguleringssjef]]. |
Fra 1887 hadde en egen oppmålingssjef ansvar for oppmåling, kart og byregulering, som en avdeling under stadskonduktøren. [[Oppmålingsvesenet]] som egen etat ble opprettet ved kommunalt vedtak i 1897. | Fra 1887 hadde en egen oppmålingssjef ansvar for oppmåling, kart og byregulering, som en avdeling under stadskonduktøren. [[Oppmålingsvesenet]] som egen etat ble opprettet ved kommunalt vedtak i 1897. | ||
Nåværende revisjon fra 26. aug. 2024 kl. 15:39
Stadskonduktøren, kommunal tjenestemann og etaten han ledet med oppgaver innen byplan, bygningskontroll, oppmåling og kart og kommunens egne bygninger.
Fra stillingen ble etablert i 1828 til den ble delt i fire etater 1896–1899 hadde Christiania to stadskonduktører: arkitekt Christian Heinrich Grosch fra 1828 til 1865 og arkitekt Georg Andreas Bull fra 1865 til stillingen opphørte i 1899.
Oppgavene
Stilling som stadskonduktør ble opprettet med bygningsloven for Christiania av 1827, og oppgavene var:
- kontroll av oppføring av bygninger, forandringer og riving, påse at det bare ble gitt godkjennelse til arbeider som var i samsvar med bygningslovgivningen og kommunale bestemmelser som måtte omfatte strøket eller tomten (bygningskontroll)
- regulering av gater, plasser m.m. (byplanlegging, på 1800-tallet kalt byregulering)
- oppmåling og kart, gi målebrev til grunneiere, føre matrikkelen over byens eiendommer
- arkitekt for kommunens egne bygninger og forvaltning av tilsyn med vedlikehold av disse (stads-/byarkitekt)
Stillingen og personale
Byen fikk stadskonduktør i 1713 som et verv, men vedtaket fikk liten betydning. I 1739 ble det bestemt at oppmåling og tilsyn med oppføring av bygninger skulle utføres av brannmesteren.
Kvalifikasjonskravene til stillingen var i bygningsloven av 1827 kyndighet i matematikk og arkitektur, etter bygningsloven av 1875 kyndighet i landmåling og bygningsvesen. Etter forslag fra magistraten og formennene (de eligerede menn), ble stadskonduktør beskikket (ansatt) av stiftamtmannen i bygningslovene for 1827 og 1842, mens i loven av 1875 skulle innehavere av stillingen beskikkes av magistraten og formannskapet, med godkjennelse av stiftamtmannen.
Stadskonduktør ble skrevet stadsconducteur i bygningslovene for Christiania av 1827 og 1842, stadskonduktør i loven av 1875.
Gebyrer for oppmåling og tilsyn med oppførelse av bygninger var stadskonduktørens lønn fra stillingen ble opprettet. Bystyret bevilget lønn første gang i 1858. Sideoppgaver godtatt, både Grosch og Bull tegnet et stort antall bygninger for oppdragsgivere mens de satt i stillingen. Ved en lønnsforhøyelse i 1874 ble det bestemt at stillingen fra nå skulle regnes som fulltids.
Stadskonduktøren fikk fagkyndig personale først i 1858, da to bygningsinspektører ble ansatt, i 1876 øket til fire. De hadde hvert sitt distrikt: 1 Grønland menighet, 2 Vår Frelser, Jacob og Paulus, 3 Trefoldighet og Johannes, 4 Gamle Aker. Fra 1869 ble det ansatt en arkitekt for bygningstilsyn.
Ansvarsområdene deles i fire 1897–99
Ved lov 27.7.1896 om endringer i bygningsloven for Kristiania ble reguleringsvesenet utskilt fra stadskonduktøren med egen reguleringssjef.
Fra 1887 hadde en egen oppmålingssjef ansvar for oppmåling, kart og byregulering, som en avdeling under stadskonduktøren. Oppmålingsvesenet som egen etat ble opprettet ved kommunalt vedtak i 1897.
I 1897 vedtok kommunen å skille ut ansvaret for kommunens bygninger under en egen stadsarkitekt.
Etter de tre omorganiseringene var det bare bygningskontroll igjen hos stadskonduktøren. Ved den nye bygningsloven for Kristiania av 1899 ble stadskonduktøren omgjort til bygningssjef i Oslo Bygningsvæsen / Bygningskontrollen. Stadskonduktør Bull fortsatte som bygningssjef.