Forskjell mellom versjoner av «Gjersjøelva»

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart
 
(Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
 
'''Gjersjøelva''', elv som renner fra Gjersjøen i Nordre Follo kommune og nordover til [[Bunnefjorden]], tidligere kalt [[Hvitebjørnselva]]. Gjersjøelva er 2,5 km lang med et høydefall på 40 m og er delt inn i Nydammen, Øvre fall, Langstrøms og Nedre fall. Nedre del danner grensen mellom Oslo og Nordre Follo kommune.  
 
'''Gjersjøelva''', elv som renner fra Gjersjøen i Nordre Follo kommune og nordover til [[Bunnefjorden]], tidligere kalt [[Hvitebjørnselva]]. Gjersjøelva er 2,5 km lang med et høydefall på 40 m og er delt inn i Nydammen, Øvre fall, Langstrøms og Nedre fall. Nedre del danner grensen mellom Oslo og Nordre Follo kommune.  
  
Ved Gjersjøelva lå en av de første vannsagene (oppgangssagene) i Norge, den ble bygd først på 1500-tallet, muligens av cistercienserne fra klosteret på Hovedøya. Sagen hørte til gården Hvitebjørn som i 1529 ble kjøpt av riksråd Henrik Krummedike. Hvitebjørngodset og Ljansgodset kom i 1694 på én hånd og ble deretter vanligvis betegnet som Ljansbruket eller Ljansgodset. Gjersjøelva spilte en vesentlig rolle i driften av bruket, både som grunnlag for sagbruksvirksomheten, gjennom utskiping av av trelast fra havnen i elvemunningen og ved annen industrivirksomhet. Det var en kruttmølle ved Gjersjøelva fra ca. 1750, som sprang i luften 1759 og 1760, men fortsatte driften til 1870.  
+
Ved Gjersjøelva lå en av de første vannsagene (oppgangssagene) i Norge, den ble bygd først på 1500-tallet, muligens av cistercienserne fra klosteret på [[Hovedøya]]. Sagen hørte til gården Hvitebjørn som i 1529 ble kjøpt av riksråd Henrik Krummedike. Hvitebjørngodset og [[Stubljan gård]] kom i 1694 på én hånd og ble deretter vanligvis betegnet som Ljansbruket eller Ljansgodset. Gjersjøelva spilte en vesentlig rolle i driften av bruket, både som grunnlag for sagbruksvirksomheten, gjennom utskiping av av trelast fra havnen i elvemunningen og ved annen industrivirksomhet. Det var en kruttmølle ved Gjersjøelva fra ca. 1750, som sprang i luften 1759 og 1760, men fortsatte driften til 1870.  
  
 
I elvemunningen er det i dag småbåthavn. Her var det tidligere en tømmerterminal for Tofte Cellulose, som ble nedlagt i 2007.
 
I elvemunningen er det i dag småbåthavn. Her var det tidligere en tømmerterminal for Tofte Cellulose, som ble nedlagt i 2007.

Nåværende revisjon fra 11. okt. 2024 kl. 06:39

Gjersjøelva, elv som renner fra Gjersjøen i Nordre Follo kommune og nordover til Bunnefjorden, tidligere kalt Hvitebjørnselva. Gjersjøelva er 2,5 km lang med et høydefall på 40 m og er delt inn i Nydammen, Øvre fall, Langstrøms og Nedre fall. Nedre del danner grensen mellom Oslo og Nordre Follo kommune.

Ved Gjersjøelva lå en av de første vannsagene (oppgangssagene) i Norge, den ble bygd først på 1500-tallet, muligens av cistercienserne fra klosteret på Hovedøya. Sagen hørte til gården Hvitebjørn som i 1529 ble kjøpt av riksråd Henrik Krummedike. Hvitebjørngodset og Stubljan gård kom i 1694 på én hånd og ble deretter vanligvis betegnet som Ljansbruket eller Ljansgodset. Gjersjøelva spilte en vesentlig rolle i driften av bruket, både som grunnlag for sagbruksvirksomheten, gjennom utskiping av av trelast fra havnen i elvemunningen og ved annen industrivirksomhet. Det var en kruttmølle ved Gjersjøelva fra ca. 1750, som sprang i luften 1759 og 1760, men fortsatte driften til 1870.

I elvemunningen er det i dag småbåthavn. Her var det tidligere en tømmerterminal for Tofte Cellulose, som ble nedlagt i 2007.