Forskjell mellom versjoner av «Elvåga»
(Created page with "Innsjø i Østmarka, på grensen mellom Oslo og Lørenskog, etter regulering 1964 1,4 km2 (inkl. Lørenskogs del av sjøen, men ekskl. «Fri-Elvåga», dvs. vannet nord for de...") |
|||
| (Én mellomliggende revisjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | + | '''Elvåga,''' innsjø i [[Østmarka]], på grensen mellom Oslo og Lørenskog, etter regulering 1964 1,4 km<sup>2</sup> (inkl. Lørenskogs del av sjøen, men ekskl. «Fri-Elvåga», dvs. vannet nord for demningen), 195 moh, reguleringshøyde 14 m. Elvåga har avløp ved [[Ellingsrudelva]] og hører dermed til Glommavassdraget. Elvåga har et samlet nedbørfelt på 18,7 km<sup>2</sup>; viktigste tilløp er Eriksvannsbekken fra [[Eriksvann]] i sør. Opprinnelig utgjorde Elvåga to sjøer, henholdsvis Nordre Elvåga (1,04 km<sup>2</sup> og 185 moh) og Søndre Elvåga (0,3 km<sup>2</sup> og 190 moh), men er ved oppdemming like ved serveringsstedet [[Mariholtet]] i 1964 blitt en sammenhengende sjø. | |
| − | Magasinet på oversiden av demningen brukes som drikkevannskilde for byens sørøstre deler; vannet tas ut på 35 m dyp. Elvåga var også før denne oppdemmingen en av Oslos vannkilder; helt siden 1941 har sjøen vært brukt til dette formålet. De første årene ble vannet pumpet fra Nord-Elvåga over i Nøklevann, den daværende vannkilden til Aker kommune, og fra 1946 ble det åpnet en tunnel mellom de to vannene. Fra 1957 er vannet fra Elvåga ført direkte til Skullerud vannrenseanlegg som ligger i fjellet i Korpåsen, vest for Skullerudåsen. Igletjern (196 moh) sørvest for Mariholtet, som har naturlig avløp til Elvåga rett nord for den nåværende demningen, er etter oppdemmingen av sjøen overført til drikkevannsreservoaret, dvs. til sørsiden av demningen. | + | Magasinet på oversiden av demningen brukes som drikkevannskilde for byens sørøstre deler; vannet tas ut på 35 m dyp. Elvåga var også før denne oppdemmingen en av Oslos vannkilder; helt siden 1941 har sjøen vært brukt til dette formålet. De første årene ble vannet pumpet fra Nord-Elvåga over i [[Nøklevann]], den daværende vannkilden til [[Aker herred|Aker kommune]], og fra 1946 ble det åpnet en tunnel mellom de to vannene. Fra 1957 er vannet fra Elvåga ført direkte til ''Skullerud vannrenseanlegg'' som ligger i fjellet i Korpåsen, vest for Skullerudåsen. [[Igletjern]] (196 moh) sørvest for Mariholtet, som har naturlig avløp til Elvåga rett nord for den nåværende demningen, er etter oppdemmingen av sjøen overført til drikkevannsreservoaret, dvs. til sørsiden av demningen. |
| − | Nedenfor demningen brukes vannet til bading og andre friluftsaktiviteter («Fri-Elvåga»). Elvågas samlede lengde er 6,8 km hvorav 5 km er drikkevannsreservoaret mellom demningen og munningen av Eriksvannbekken og 1,8 km er sjøens lengde nord for demningen. | + | Nedenfor demningen brukes vannet til bading og andre friluftsaktiviteter («Fri-Elvåga»). Elvågas samlede lengde er 6,8 km hvorav 5 km er drikkevannsreservoaret mellom demningen og munningen av Eriksvannbekken og 1,8 km er sjøens lengde nord for demningen. Det går skiløype over hele vannet. |
| − | Navnet Elvåga er eldgammelt og kjennes fra norrøn mytologi. I Edda er Élivágar «to eiterkalde vann, en grense mellom mennesker og jotner». Første leddet, el, betyr ’byge’ eller i overført betydning ’strid’, våg er det samme som sjø. Navnet Elvåga kan ha sammenheng med at vannene opprinnelig dannet yttergrense for bebodd område. | + | ''Navnet'' Elvåga er eldgammelt og kjennes fra norrøn mytologi. I Edda er ''Élivágar'' «to eiterkalde vann, en grense mellom mennesker og jotner». Første leddet, ''el,'' betyr ’byge’ eller i overført betydning ’strid’, ''våg'' er det samme som sjø. Navnet Elvåga kan ha sammenheng med at vannene opprinnelig dannet yttergrense for bebodd område. |
| − | + | [[Kategori:Vann]] | |
| − | + | [[Kategori:Marka]] | |
| − | [[ | ||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | [[ | ||
Nåværende revisjon fra 10. jan. 2019 kl. 09:51
Elvåga, innsjø i Østmarka, på grensen mellom Oslo og Lørenskog, etter regulering 1964 1,4 km2 (inkl. Lørenskogs del av sjøen, men ekskl. «Fri-Elvåga», dvs. vannet nord for demningen), 195 moh, reguleringshøyde 14 m. Elvåga har avløp ved Ellingsrudelva og hører dermed til Glommavassdraget. Elvåga har et samlet nedbørfelt på 18,7 km2; viktigste tilløp er Eriksvannsbekken fra Eriksvann i sør. Opprinnelig utgjorde Elvåga to sjøer, henholdsvis Nordre Elvåga (1,04 km2 og 185 moh) og Søndre Elvåga (0,3 km2 og 190 moh), men er ved oppdemming like ved serveringsstedet Mariholtet i 1964 blitt en sammenhengende sjø.
Magasinet på oversiden av demningen brukes som drikkevannskilde for byens sørøstre deler; vannet tas ut på 35 m dyp. Elvåga var også før denne oppdemmingen en av Oslos vannkilder; helt siden 1941 har sjøen vært brukt til dette formålet. De første årene ble vannet pumpet fra Nord-Elvåga over i Nøklevann, den daværende vannkilden til Aker kommune, og fra 1946 ble det åpnet en tunnel mellom de to vannene. Fra 1957 er vannet fra Elvåga ført direkte til Skullerud vannrenseanlegg som ligger i fjellet i Korpåsen, vest for Skullerudåsen. Igletjern (196 moh) sørvest for Mariholtet, som har naturlig avløp til Elvåga rett nord for den nåværende demningen, er etter oppdemmingen av sjøen overført til drikkevannsreservoaret, dvs. til sørsiden av demningen.
Nedenfor demningen brukes vannet til bading og andre friluftsaktiviteter («Fri-Elvåga»). Elvågas samlede lengde er 6,8 km hvorav 5 km er drikkevannsreservoaret mellom demningen og munningen av Eriksvannbekken og 1,8 km er sjøens lengde nord for demningen. Det går skiløype over hele vannet.
Navnet Elvåga er eldgammelt og kjennes fra norrøn mytologi. I Edda er Élivágar «to eiterkalde vann, en grense mellom mennesker og jotner». Første leddet, el, betyr ’byge’ eller i overført betydning ’strid’, våg er det samme som sjø. Navnet Elvåga kan ha sammenheng med at vannene opprinnelig dannet yttergrense for bebodd område.