Forskjell mellom versjoner av «Kristiania Kommunale Sporveie»
(Created page with "Kommunalt sporveisselskap, stiftet 1897 for anlegg og drift av elektriske sporveier i Kristiania. Selskapets første linje ble åpnet mellom Atheneum (Akersgata) og Sagene 24....") |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | + | '''Kristiania Kommunale Sporveie''', kommunalt sporveisselskap, stiftet 1897 for anlegg og drift av elektriske sporveier i Kristiania. Selskapets første linje ble åpnet mellom [[Athenæum]] ([[Akersgata]]) og [[Sagene (strøk)|Sagene]] 24. november 1899. Verksted og vognhall ble anlagt ved [[Stockfleths gate]], like sør for [[Sagene kirke]]. Vognparken bestod av 20 motorvogner og 12 tilhengere innkjøpt fra Tyskland. Vognene var røde. Med åpningen av den kommunale sporveien hadde byen fått tre forskjellige selskaper som drev sporveisdrift i byens gater. De to øvrige var private: Grønntrikken (se [[Kristiania Sporveisselskab]]) og Blåtrikken (se [[Kristiania Elektriske Sporvei]]). Kristiania Kommunale Sporveie anla også en trikkelinje gjennom [[Trondheimsveien]] og [[Helgesens gate]] til [[Rodeløkka (strøk)|Rodeløkka]] (åpnet 1900), og en linje gjennom [[Dronningens gate]] over [[Grev Wedels plass]] til [[Vippetangen]] (første etappe åpnet 1900). | |
| − | De kommunale linjene dannet ikke noe sammenhengende nett, men var først og fremst et haleheng til Grønntrikkens trikkelinjer, slik at samtrafikk med Grønntrikken gjennom Storgata og over Stortorvet var nødvendig. Med disse linjeutvidelsene hadde kommunen oppfylt sine intensjoner om å skaffe sporveisforbindelser til de delene av byen som lå utenfor de to private selskapenes interessefelt. Etter noen tid viste det seg dessuten at selskapet ikke ble den økonomiske gullgruven for kommunen som man hadde håpet, så i oktober 1905 solgte derfor kommunen hele sporveisselskapet til Grønntrikken. Det skulle deretter gå nesten 20 år før tanken om kommunal sporveisdrift ble tatt opp igjen (se [[Oslo Sporveier]]). | + | De kommunale linjene dannet ikke noe sammenhengende nett, men var først og fremst et haleheng til Grønntrikkens trikkelinjer, slik at samtrafikk med Grønntrikken gjennom [[Storgata]] og over [[Stortorvet]] var nødvendig. Med disse linjeutvidelsene hadde kommunen oppfylt sine intensjoner om å skaffe sporveisforbindelser til de delene av byen som lå utenfor de to private selskapenes interessefelt. Etter noen tid viste det seg dessuten at selskapet ikke ble den økonomiske gullgruven for kommunen som man hadde håpet, så i oktober 1905 solgte derfor kommunen hele sporveisselskapet til Grønntrikken. Det skulle deretter gå nesten 20 år før tanken om kommunal sporveisdrift ble tatt opp igjen (se [[Oslo Sporveier]]). |
| − | + | [[Kategori:Trikk]] | |
| − | |||
| − | [[ | ||
Nåværende revisjon fra 6. aug. 2018 kl. 12:21
Kristiania Kommunale Sporveie, kommunalt sporveisselskap, stiftet 1897 for anlegg og drift av elektriske sporveier i Kristiania. Selskapets første linje ble åpnet mellom Athenæum (Akersgata) og Sagene 24. november 1899. Verksted og vognhall ble anlagt ved Stockfleths gate, like sør for Sagene kirke. Vognparken bestod av 20 motorvogner og 12 tilhengere innkjøpt fra Tyskland. Vognene var røde. Med åpningen av den kommunale sporveien hadde byen fått tre forskjellige selskaper som drev sporveisdrift i byens gater. De to øvrige var private: Grønntrikken (se Kristiania Sporveisselskab) og Blåtrikken (se Kristiania Elektriske Sporvei). Kristiania Kommunale Sporveie anla også en trikkelinje gjennom Trondheimsveien og Helgesens gate til Rodeløkka (åpnet 1900), og en linje gjennom Dronningens gate over Grev Wedels plass til Vippetangen (første etappe åpnet 1900).
De kommunale linjene dannet ikke noe sammenhengende nett, men var først og fremst et haleheng til Grønntrikkens trikkelinjer, slik at samtrafikk med Grønntrikken gjennom Storgata og over Stortorvet var nødvendig. Med disse linjeutvidelsene hadde kommunen oppfylt sine intensjoner om å skaffe sporveisforbindelser til de delene av byen som lå utenfor de to private selskapenes interessefelt. Etter noen tid viste det seg dessuten at selskapet ikke ble den økonomiske gullgruven for kommunen som man hadde håpet, så i oktober 1905 solgte derfor kommunen hele sporveisselskapet til Grønntrikken. Det skulle deretter gå nesten 20 år før tanken om kommunal sporveisdrift ble tatt opp igjen (se Oslo Sporveier).