Forskjell mellom versjoner av «Svaneapoteket»

Nåværende revisjon fra 6. aug. 2021 kl. 09:30

Det gamle Svaneapoteket i Tollbugata fotografert rundt 1880. - Foto Olaf Væring / Oslo Museum / Creative Commons

Svaneapoteket, tidligere apotek i Karl Johans gate 13, det var ved nedleggelsen i 2013/14 byens eldste apotek og eldste igangværende bedrift.

Baltzar Brabant fikk privilegium 1628 til å drive apoteket, men med pålegg om også å selge ferske urter og konfekt rimelig. Hvor Svaneapoteket holdt til ved opprettelsen vet vi ikke, men Brabants urtehage lå ved det nåværende Stortorvet. Senere lå den ved Grensen og Pilestredet, og utgjorde da ca. 4 daa. Brabant drev apoteket til 1634, senere kan det ha ligget nede til Thomas Stenger overtok 1639–42. Det var lite lønnsomt å drive apotek i Christiania, og både Brabant og Stenger fikk derfor privilegium til å drive vinkjeller ved siden av. 1645 mente Byrådet at Stengers privilegium måtte avskaffes fordi han hadde latt apoteket stå uforsynt, og Antonius Piper ble anbefalt som ny apoteker. Men alt i mai 1649 viste det seg at Piper ikke kunne drive apoteket uten godtfolks hjelp, og Adolf Geissler overtok så. Da han døde under pesten i nov. 1654, ble Svaneapoteket allerede en måned etter overtatt av Philip Moth som drev det til 1668. Filipstad har fått sitt navn etter urtehagen hans vest for Pipervika.

I årene 1662–89 lå apoteket i Kongens gate, 1689–1896 – i over 200 år – i Tollbugata 21, en staselig gård i to etasjer med trappegavl. Apoteket lå i første etasje og hadde en utskåret svane med røde ridestøvler over inngangen. Apotekerens store leilighet var i annen etasje. Huset er beskrevet i P. Chr. Asbjørnsens fortelling «En gammeldags julaften». Apoteket fikk (1717) sine medisiner fra Hamburg, Leipzig og Amsterdam.

Ettersom byens sentrale forretningsstrøk forflyttet seg mot Karl Johans gate/Stortorvet, lot daværende apoteker Waldemar Eckell en moderne gård oppføre 1896 i Karl Johans gate 13 ved arkitekt Ove Ekman. Eckell bodde selv i gården. Gården fikk Oslos første heis som ble godkjent av den nye Heiskontrollen i 1896. Utleveringslokalet for medisiner (offisinet) ble usedvanlig rikt og vakkert utformet, med glasstak utført av dekorasjonsmaler Wilhelm von Krogh. Utstyret ble senere redusert ved moderniseringer inntil Ragnar Mørk overtok apoteket 1959 og restaurerte offisinet fra 1896. Det er landets rikeste og prektigste apotektinteriør og er fredet.

Se også artikkelen om Apotek.

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-Karl Johans gate 13, byens eldste apotek og eldste igangværende bedrift. Baltzar Brabant fikk privilegium 1628 til å drive apoteket, men med pålegg om også å selge ferske urter og konfekt rimelig. Hvor Svaneapoteket holdt til ved opprettelsen vet vi ikke, men Brabants urtehage lå ved det nåværende Stortorvet. Senere lå den ved Grensen og Pilestredet, og utgjorde da ca. 4 daa. Brabant drev apoteket til 1634, senere kan det ha ligget nede til Thomas Stenger overtok 1639–42. Det var lite lønnsomt å drive apotek i Christiania, og både Brabant og Stenger fikk derfor privilegium til å drive vinkjeller ved siden av. 1645 mente Byrådet at Stengers privilegium måtte avskaffes fordi han hadde latt apoteket stå uforsynt, og Antonius Piper ble anbefalt som ny apoteker. Men alt i mai 1649 viste det seg at Piper ikke kunne drive apoteket uten godtfolks hjelp, og Adolf Geissler overtok så. Da han døde under pesten i nov. 1654, ble Svaneapoteket allerede en måned etter overtatt av Philip Moth som drev det til 1668. Filipstad har fått sitt navn etter urtehagen hans vest for Pipervika.
+[[Fil:Svaneapoteket Tollbugata OB.F07300E.jpg|miniatyr|600x600px|''Det gamle Svaneapoteket i Tollbugata fotografert rundt 1880. - Foto Olaf Væring / Oslo Museum / Creative Commons'']]
+'''Svaneapoteket''', tidligere [[apotek]] i [[Karl Johans gate]] 13, det var ved nedleggelsen i 2013/14 byens eldste apotek og eldste igangværende bedrift.
-I årene 1662–89 lå apoteket i Kongens gate, 1689–1896 – i over 200 år – i Tollbugata 21, en staselig gård i to etasjer med trappegavl. Apoteket lå i første etasje og hadde en utskåret svane med røde ridestøvler over inngangen. Apotekerens store leilighet var i annen etasje. Huset er beskrevet i P. Chr. Asbjørnsens En gammeldags julaften. Apoteket fikk (1717) sine medisiner fra Hamburg, Leipzig og Amsterdam. Etter som byens sentrale forretningsstrøk forflyttet seg mot Karl Johans gate/Stortorvet, lot daværende apoteker Waldemar Eckell en moderne gård oppføre i Karl Johans gate 13 ved arkitekt Ove Ekman. Utleveringslokalet for medisiner (offisinet) ble usedvanlig rikt og vakkert utformet, med glasstak utført av dekorasjonsmaler Wilhelm von Krogh. Utstyret ble senere redusert ved moderniseringer inntil Ragnar Mørk overtok apoteket 1959 og restaurerte offisinet fra 1896. Det er landets rikeste og prektigste og er fredet. Se også [[Apotek]].
+Baltzar Brabant fikk privilegium 1628 til å drive apoteket, men med pålegg om også å selge ferske urter og konfekt rimelig. Hvor Svaneapoteket holdt til ved opprettelsen vet vi ikke, men Brabants urtehage lå ved det nåværende [[Stortorvet]]. Senere lå den ved [[Grensen]] og [[Pilestredet]], og utgjorde da ca. 4 daa. Brabant drev apoteket til 1634, senere kan det ha ligget nede til Thomas Stenger overtok 1639–42. Det var lite lønnsomt å drive apotek i Christiania, og både Brabant og Stenger fikk derfor privilegium til å drive vinkjeller ved siden av. 1645 mente Byrådet at Stengers privilegium måtte avskaffes fordi han hadde latt apoteket stå uforsynt, og Antonius Piper ble anbefalt som ny apoteker. Men alt i mai 1649 viste det seg at Piper ikke kunne drive apoteket uten godtfolks hjelp, og Adolf Geissler overtok så. Da han døde under pesten i nov. 1654, ble Svaneapoteket allerede en måned etter overtatt av Philip Moth som drev det til 1668. [[Filipstad (strøk)|Filipstad]] har fått sitt navn etter urtehagen hans vest for [[Pipervika]].
-== Referanser i denne artikkelen ==
+I årene 1662–89 lå apoteket i [[Kongens gate]], 1689–1896 – i over 200 år – i [[Tollbugata]] 21, en staselig gård i to etasjer med trappegavl. Apoteket lå i første etasje og hadde en utskåret svane med røde ridestøvler over inngangen. Apotekerens store leilighet var i annen etasje. Huset er beskrevet i P. Chr. Asbjørnsens fortelling «En gammeldags julaften». Apoteket fikk (1717) sine medisiner fra Hamburg, Leipzig og Amsterdam.
-[[Apotek]]
+Ettersom byens sentrale forretningsstrøk forflyttet seg mot Karl Johans gate/Stortorvet, lot daværende apoteker Waldemar Eckell en moderne gård oppføre 1896 i Karl Johans gate 13 ved arkitekt Ove Ekman. Eckell bodde selv i gården. Gården fikk Oslos første heis som ble godkjent av den nye Heiskontrollen i 1896. Utleveringslokalet for medisiner (offisinet) ble usedvanlig rikt og vakkert utformet, med glasstak utført av dekorasjonsmaler Wilhelm von Krogh. Utstyret ble senere redusert ved moderniseringer inntil Ragnar Mørk overtok apoteket 1959 og restaurerte offisinet fra 1896. Det er landets rikeste og prektigste apotektinteriør og er fredet.
-== Referanser til denne artikkelen ==
+Se også artikkelen om [[Apotek]].
-[[Apotek]], [[Elephant-Apotheket]], [[Filipstad]], [[Karl Johans gate]], [[Stortorvet]], [[Tollbugata]]
+[[Kategori:Arkitektur]]
+[[Kategori:Apotek]]
+{{#coordinates:primary|59.9124739|10.7446479|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}
+[[Kategori:Christiania 1624-1814]]