Forskjell mellom versjoner av «Nes gård»

Linje 1: Linje 1:
'''Nes''' , gård med gnr. 70/1, [[Maridalen]], ved [[Greveveien]], nevnes i middelalderen. Gården ble en del av [[Nordmarksgodset]] fra 1839 og ble kjøpt av Oslo kommune i 1923. Nes er en av de største gårdene i Maridalen. Gården hadde følgende husmannsplasser: [[Bakken]], [[Brenners]], Kornløkken, Ludvigstuen, [[Nordby]], [[Sittpå]], [[Vestby]] og [[Vårnhus]].
+
'''Nes''' , gård med gnr. 70/1, [[Maridalen]], ved [[Greveveien]], nevnes i middelalderen. Gården ble en del av [[Nordmarksgodset]] fra 1839 og ble kjøpt av Oslo kommune i 1923. Nes er en av de største gårdene i Maridalen. Gården hadde følgende husmannsplasser: [[Bakken (plass)|Bakken]], [[Brenners (plass)|Brenners]], Kornløkken, Ludvigstuen, [[Nordby]], [[Sittpå]], [[Vestby]] og [[Vårnhus]].
  
 
På en liten odde nedenfor Bakken lå Nes teglverk. Verket er meget gammelt, det antas at det var i drift under oppføringen av [[Margarethakirken]] (ca. 1250) og ble revet i 1882. Takstein fra teglverket har stemplet inn en speilvendt N.
 
På en liten odde nedenfor Bakken lå Nes teglverk. Verket er meget gammelt, det antas at det var i drift under oppføringen av [[Margarethakirken]] (ca. 1250) og ble revet i 1882. Takstein fra teglverket har stemplet inn en speilvendt N.
 
[[Kategori:Gårder]]
 
[[Kategori:Gårder]]

Revisjonen fra 8. des. 2017 kl. 09:19

Nes , gård med gnr. 70/1, Maridalen, ved Greveveien, nevnes i middelalderen. Gården ble en del av Nordmarksgodset fra 1839 og ble kjøpt av Oslo kommune i 1923. Nes er en av de største gårdene i Maridalen. Gården hadde følgende husmannsplasser: Bakken, Brenners, Kornløkken, Ludvigstuen, Nordby, Sittpå, Vestby og Vårnhus.

På en liten odde nedenfor Bakken lå Nes teglverk. Verket er meget gammelt, det antas at det var i drift under oppføringen av Margarethakirken (ca. 1250) og ble revet i 1882. Takstein fra teglverket har stemplet inn en speilvendt N.