Forskjell mellom versjoner av «Åmot gård»
m (KAT flyttet siden Åmot til Åmot (gård) uten å etterlate en omdirigering) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | + | '''Åmot''', gård med gnr. 20, [[Sørkedalen]], har navn etter norrønt ''ámót'', elvemøte; gården ligger like ved der [[Langlielva]] og [[Heggelielva]] løper sammen til [[Sørkedalselva]]. | |
| − | + | Gården lå i middelalderen i Bærum; senere er grensen flyttet. Krongods 1537–1645. Ved salg 1645 ble gården delt i to. Delene kom sammen igjen 1749 og lå under [[Bogstad (gård)|Bogstad]] til 1854. Senere har de vært en del av [[Nordmarksgodset]]. Gården er delt i flere bruk. | |
| − | + | 1. ''Åmot'', gnr. 20/4, utskilt etter 1903. | |
| − | 3. Søndre Åmot, gnr. 20/3, utskilt etter 1903. | + | 2. ''Nordre Åmot'', gnr. 20/9, utskilt etter 1903. |
| + | |||
| + | 3. ''Søndre Åmot'', gnr. 20/3, utskilt etter 1903. | ||
| + | [[Kategori:Gårder]] | ||
| + | [[Kategori:Marka]] | ||
Revisjonen fra 18. des. 2017 kl. 15:24
Åmot, gård med gnr. 20, Sørkedalen, har navn etter norrønt ámót, elvemøte; gården ligger like ved der Langlielva og Heggelielva løper sammen til Sørkedalselva.
Gården lå i middelalderen i Bærum; senere er grensen flyttet. Krongods 1537–1645. Ved salg 1645 ble gården delt i to. Delene kom sammen igjen 1749 og lå under Bogstad til 1854. Senere har de vært en del av Nordmarksgodset. Gården er delt i flere bruk.
1. Åmot, gnr. 20/4, utskilt etter 1903.
2. Nordre Åmot, gnr. 20/9, utskilt etter 1903.
3. Søndre Åmot, gnr. 20/3, utskilt etter 1903.