Forskjell mellom versjoner av «Halvdan Svartes gate»
m |
|||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
'''5.''' Tyrkias ambassade. | '''5.''' Tyrkias ambassade. | ||
| − | '''8–30.''' Boliggrend oppført 1911–14 (ark. Harald Hals) på tomt utskilt fra løkken [[Fredriksberg]]. Hageanlegg mellom bygningene har trær som skal stamme fra løkketiden. Rekkehus og tomannsboliger. Komponisten Johan Halvorsen bodde i nr. 8 fra 1912 til han døde 1935. | + | '''8–30.''' Boliggrend oppført 1911–14 (ark. Harald Hals) på tomt utskilt fra løkken [[Fredriksberg]]. Hageanlegg mellom bygningene har trær som skal stamme fra løkketiden. Rekkehus og tomannsboliger. Området blir avbeboerne kalt ''Det engelske kvarter'' eller ''Rundingen''. Komponisten Johan Halvorsen bodde i nr. '''8''' fra 1912 til han døde 1935. |
'''40.''' En stor, vertikaltdelt tomannsbolig. I 40 B bodde i de første årene av krigen kjøpmann Herman Valner (f. 1888), gift med Frida (f. Levin 1895), de hadde to barn, Liv Sonja (f. 1917) og Kurt (f. 1919). Valner drev Manufaktur og Trikotageutsalget «Chic» i [[Grønland (gate)|Grønland]] 16 og eide bygården [[Grønlandsleiret]] 3. I 1940 reiste Frida og datteren Liv til USA. Sønnen Kurt som studerte i Sverige, kom seg også til USA. Han reiste gjennom Sovjetunionen og med båt over Stillehavet fra Kobe i Japan. I USA tjenestegjorde han i det amerikanske flyvåpenet og deltok i Stillehavskrigen mot Japan. Faren som i 1942 var den eneste av familien som var igjen i Norge, ble deportert 20. november med ''Monte Rosa'' og døde en måned senere i Auschwitz. I fortauet utenfor porten er det satt ned en «snublestein» til minne om ham. | '''40.''' En stor, vertikaltdelt tomannsbolig. I 40 B bodde i de første årene av krigen kjøpmann Herman Valner (f. 1888), gift med Frida (f. Levin 1895), de hadde to barn, Liv Sonja (f. 1917) og Kurt (f. 1919). Valner drev Manufaktur og Trikotageutsalget «Chic» i [[Grønland (gate)|Grønland]] 16 og eide bygården [[Grønlandsleiret]] 3. I 1940 reiste Frida og datteren Liv til USA. Sønnen Kurt som studerte i Sverige, kom seg også til USA. Han reiste gjennom Sovjetunionen og med båt over Stillehavet fra Kobe i Japan. I USA tjenestegjorde han i det amerikanske flyvåpenet og deltok i Stillehavskrigen mot Japan. Faren som i 1942 var den eneste av familien som var igjen i Norge, ble deportert 20. november med ''Monte Rosa'' og døde en måned senere i Auschwitz. I fortauet utenfor porten er det satt ned en «snublestein» til minne om ham. | ||
Revisjonen fra 28. feb. 2018 kl. 16:09
Halvdan Svartes gate, Frogner-Skøyen, bydel Frogner, fra Drammensveien til Frognerveien. Oppkalt 1896 etter Vestfoldkongen Halvdan Svarte (800-tallet), Harald Hårfagres far. Viktig gjennomfartsåre (Ring 2) for trafikken fra Majorstuen til Skøyen. Mange herskapelige villaer fra de første tiår av 1900-tallet.
I gatens øverste del kan man på høyre side se steiltstående kalklag i fjellet, som er typiske for Oslo. Lagene består av kalkholdig leirskifer, avsatt som slam i havet for ca. 500 millioner år siden. Senere er de herdet til fast fjell, foldet og reist på kant.
Bygninger m.m.:
5. Tyrkias ambassade.
8–30. Boliggrend oppført 1911–14 (ark. Harald Hals) på tomt utskilt fra løkken Fredriksberg. Hageanlegg mellom bygningene har trær som skal stamme fra løkketiden. Rekkehus og tomannsboliger. Området blir avbeboerne kalt Det engelske kvarter eller Rundingen. Komponisten Johan Halvorsen bodde i nr. 8 fra 1912 til han døde 1935.
40. En stor, vertikaltdelt tomannsbolig. I 40 B bodde i de første årene av krigen kjøpmann Herman Valner (f. 1888), gift med Frida (f. Levin 1895), de hadde to barn, Liv Sonja (f. 1917) og Kurt (f. 1919). Valner drev Manufaktur og Trikotageutsalget «Chic» i Grønland 16 og eide bygården Grønlandsleiret 3. I 1940 reiste Frida og datteren Liv til USA. Sønnen Kurt som studerte i Sverige, kom seg også til USA. Han reiste gjennom Sovjetunionen og med båt over Stillehavet fra Kobe i Japan. I USA tjenestegjorde han i det amerikanske flyvåpenet og deltok i Stillehavskrigen mot Japan. Faren som i 1942 var den eneste av familien som var igjen i Norge, ble deportert 20. november med Monte Rosa og døde en måned senere i Auschwitz. I fortauet utenfor porten er det satt ned en «snublestein» til minne om ham.
48. Oda og Christian Krohgs hjem, senere Per Kroghs og deretter Guy Krohgs atelier. På fortauet utenfor står en liten versjon av Christian Krohg-statuen på Stortings plass.
44. En stor murvilla. Her hadde tyskerne en radiosambandsstasjon under krigen.