Forskjell mellom versjoner av «Frichs gate»
(Created page with "Fagerborg, bydel St. Hanshaugen, fra Gørbitz’ gate til August Cappelens gate. Boliggårder fra 1930-årene og fremover. Tidligere trehusbebyggelse. Oppkalt 1879 etter maler...") |
m |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | Fagerborg, bydel St. Hanshaugen, fra Gørbitz’ gate til August Cappelens gate. Boliggårder fra 1930-årene og fremover. Tidligere trehusbebyggelse. Oppkalt 1879 etter maleren Joachim Frich (1810–58), som bl.a. malte 6 landskapsmalerier til spisesalen på Oscarshall | + | '''Frichs gate''', [[Fagerborg (strøk)|Fagerborg,]] [[St. Hanshaugen (bydel)|bydel St. Hanshaugen]], fra [[Gørbitz’ gate]] til [[August Cappelens gate]]. Boliggårder fra 1930-årene og fremover. Tidligere trehusbebyggelse. Oppkalt 1879 etter maleren Joachim Frich (1810–58), som bl.a. malte 6 landskapsmalerier til spisesalen på Oscarshall. – 2. Fireetasjes leiegård med 24 leiligheter oppført 1927 (ark. H. E. Breivik). Under den annen verdenskrig var en av leilighetene her dekkleilighet for flere hjemmefrontsfolk. Leiligheten tilhørte Tor og Borghild Øynebråten, han var offiser i Garden, men var i tysk fangenskap, hun arbeidet hos Storebrand. En rekke motstandsmenn bodde hos «fru Øynebråten» i perioder, bl.a. Max Manus til han måtte flykte til Sverige 4. april 1945, da nettverket hans holdt på å rakne. Gården ble brukt i en eksteriørscene i filmen Max Manus fra 2008. |
Revisjonen fra 14. jan. 2018 kl. 18:37
Frichs gate, Fagerborg, bydel St. Hanshaugen, fra Gørbitz’ gate til August Cappelens gate. Boliggårder fra 1930-årene og fremover. Tidligere trehusbebyggelse. Oppkalt 1879 etter maleren Joachim Frich (1810–58), som bl.a. malte 6 landskapsmalerier til spisesalen på Oscarshall. – 2. Fireetasjes leiegård med 24 leiligheter oppført 1927 (ark. H. E. Breivik). Under den annen verdenskrig var en av leilighetene her dekkleilighet for flere hjemmefrontsfolk. Leiligheten tilhørte Tor og Borghild Øynebråten, han var offiser i Garden, men var i tysk fangenskap, hun arbeidet hos Storebrand. En rekke motstandsmenn bodde hos «fru Øynebråten» i perioder, bl.a. Max Manus til han måtte flykte til Sverige 4. april 1945, da nettverket hans holdt på å rakne. Gården ble brukt i en eksteriørscene i filmen Max Manus fra 2008.