Kampen leir

Kampen leir, også kalt Baustofflager Kampen. Ved de gamle stålverkshallene, kalt Kampens lagerhaller i Gladengveien var det før krigen et åpent og landlig terreng, som lå på den øvre delen av Normannsløkka, g.nr. 129, b.nr. 35. Området var på 7091 m², og var eid av firmaet Rognerud og Strøm. 1. desember 1942 ble det beslaglagt av Organisation Todt, som anla et stort lagerområde her med de digre, gamle hallene som lagerhaller, flere nye lagerbrakker og en høylåve. I tilknytning til lagerområdet anla de en brakkeleir med fire 60-manns mannskapsbrakker, en spisebrakke, en administrasjonsbrakke og en offisersmesse. I tillegg var det en garasjebrakke og en vaktstue. Rundt området var det lagt ned landminer.

Etter frigjøringen ble leiren overtatt av britiske tropper, men sommeren 1945 holdt fremdeles den tyske leirkommandanten til i messa, før den ble overtatt av allierte offiserer. Lagerområdet og leiren ble brukt av britene og kalt RAF Store og Ensjø Camp. Strømmens Verksted var interessert i å bruke hallene til billager i september 1945, og anmodet om frigivelse av hallene. Leiren ble frigitt av britene i desember. Også fire lagerbrakker ble frigitt. I mars 1946 ble det sendt et rundskriv om istandsettelse av leiren, og en stallbrakke ble solgt. Forsvarsdepartementet gav beskjed om at Kampen-området med A/S Kampen Lagerhaller nå skulle rømmes. De øvrige brakkene var imidlertid fortsatt beslaglagt av Forsvaret frem til 1. juli 1948. Da inngikk man en leieavtale med generalintendanten, og i 1950 ble de fleste av dem solgt, to av dem til Kolberg & Caspary, som i 1938 hadde etablert billageret sitt i stålverkshallene.