Forskjell mellom versjoner av «Stortorvets Gjæstgiveri»

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart
Linje 1: Linje 1:
 
'''Stortorvets Gjæstgiveri''', [[Grensen]] 1, holder til i en bygning som stod ferdig omkring 1700, omtrent da byens kirke ble flyttet fra [[Rådhusgata]] til det nåværende [[Stortorvet]]. Siden 1800-årene har den huset Stortorvets Gjæstgiveri, med en mindre restaurant, ''Gamle Christiania'', i fløybygningen mot [[Møllergata]]. Den første eieren av huset var en Anders Hansen Holst. Andreas Lie kjøpte gården 1761. Senere ble han «stadsmægler» i Christiania og etter hvert en rik mann som førte et meget selskapelig hus. 1837 ble eiendommen kjøpt på auksjon av kjøpmann Jacob Glückstadt. Ved hans død 1845 ble eiendommen delt etter nye grenselinjer. En 6 alen bred strimmel fra gate til gate ble tatt av Møllergata 1 og lagt til Grensen 1, som nå fikk grunnflaten betydelig økt. Da kjøpmann A. E. Olsen i 1863 hadde kjøpt Grensen 1, ble huset for første gang åpnet for byens publikum. Han drev vinkjeller og brukte ellers bygningen som losjihus for tilreisende. 1881 kjøpte [[Frydenlunds Bryggeri]] eiendommen og innredet en restaurant i annen etasje.
 
'''Stortorvets Gjæstgiveri''', [[Grensen]] 1, holder til i en bygning som stod ferdig omkring 1700, omtrent da byens kirke ble flyttet fra [[Rådhusgata]] til det nåværende [[Stortorvet]]. Siden 1800-årene har den huset Stortorvets Gjæstgiveri, med en mindre restaurant, ''Gamle Christiania'', i fløybygningen mot [[Møllergata]]. Den første eieren av huset var en Anders Hansen Holst. Andreas Lie kjøpte gården 1761. Senere ble han «stadsmægler» i Christiania og etter hvert en rik mann som førte et meget selskapelig hus. 1837 ble eiendommen kjøpt på auksjon av kjøpmann Jacob Glückstadt. Ved hans død 1845 ble eiendommen delt etter nye grenselinjer. En 6 alen bred strimmel fra gate til gate ble tatt av Møllergata 1 og lagt til Grensen 1, som nå fikk grunnflaten betydelig økt. Da kjøpmann A. E. Olsen i 1863 hadde kjøpt Grensen 1, ble huset for første gang åpnet for byens publikum. Han drev vinkjeller og brukte ellers bygningen som losjihus for tilreisende. 1881 kjøpte [[Frydenlunds Bryggeri]] eiendommen og innredet en restaurant i annen etasje.
  
I slutten av 1890-årene tok bryggerieier Christian Langaard fatt på å restaurere den historiske bygningen. Arkitekt Carl Berner og hans sønn, arkitekt Carl Christian Berner, avsluttet arbeidet i 1920. Lyktene ved inngangsportalen, oppsatt ca. 1910, er tegnet av Carl Berner. Daværende amanuensis ved [[Norsk Folkemuseum]], Harry Fett, var knyttet til restaureringsarbeidet som bygningsarkeologisk konsulent. Oppgaven å føre bygningen tilbake til sitt opprinnelige utseende ble heldig løst. I bygningen ble innredet en moderne restaurant som har vært drevet av skiftende restauratører. 1927 ble Grensen 1 fredet. 1981 ble restaurant Gamle Christiania oppusset og utvidet til å omfatte hele første etasje og gjort om til kafeteria. I sommerhalvåret er det i tillegg kommet uteservering i bakhagen.
+
I slutten av 1890-årene tok bryggerieier Christian Langaard (1849–1922) fatt på å restaurere den historiske bygningen. Arkitekt Carl Berner og hans sønn, arkitekt Carl Christian Berner, avsluttet arbeidet i 1920. Lyktene ved inngangsportalen, oppsatt ca. 1910, er tegnet av Carl Berner. Daværende amanuensis ved [[Norsk Folkemuseum]], Harry Fett (1875–1962), var knyttet til restaureringsarbeidet som bygningsarkeologisk konsulent. Oppgaven å føre bygningen tilbake til sitt opprinnelige utseende ble heldig løst. I bygningen ble det innredet en moderne restaurant som har vært drevet av skiftende restauratører. 1927 ble Grensen 1 fredet. 1981 ble restaurant Gamle Christiania oppusset og utvidet til å omfatte hele første etasje og gjort om til kafeteria. I sommerhalvåret er det i tillegg kommet uteservering i bakhagen. Huset er markert  med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]].
  
 
== Referanser til denne artikkelen ==
 
== Referanser til denne artikkelen ==
  
 
[[Grensen]]
 
[[Grensen]]
 +
[[Kategori:Restauranter/kafeer]]
 +
[[Kategori:Historiske bygninger]]
 +
[[Kategori:Arkitektur]]
 +
[[Kategori:Blå skilt]]

Revisjonen fra 10. mai 2018 kl. 15:32

Stortorvets Gjæstgiveri, Grensen 1, holder til i en bygning som stod ferdig omkring 1700, omtrent da byens kirke ble flyttet fra Rådhusgata til det nåværende Stortorvet. Siden 1800-årene har den huset Stortorvets Gjæstgiveri, med en mindre restaurant, Gamle Christiania, i fløybygningen mot Møllergata. Den første eieren av huset var en Anders Hansen Holst. Andreas Lie kjøpte gården 1761. Senere ble han «stadsmægler» i Christiania og etter hvert en rik mann som førte et meget selskapelig hus. 1837 ble eiendommen kjøpt på auksjon av kjøpmann Jacob Glückstadt. Ved hans død 1845 ble eiendommen delt etter nye grenselinjer. En 6 alen bred strimmel fra gate til gate ble tatt av Møllergata 1 og lagt til Grensen 1, som nå fikk grunnflaten betydelig økt. Da kjøpmann A. E. Olsen i 1863 hadde kjøpt Grensen 1, ble huset for første gang åpnet for byens publikum. Han drev vinkjeller og brukte ellers bygningen som losjihus for tilreisende. 1881 kjøpte Frydenlunds Bryggeri eiendommen og innredet en restaurant i annen etasje.

I slutten av 1890-årene tok bryggerieier Christian Langaard (1849–1922) fatt på å restaurere den historiske bygningen. Arkitekt Carl Berner og hans sønn, arkitekt Carl Christian Berner, avsluttet arbeidet i 1920. Lyktene ved inngangsportalen, oppsatt ca. 1910, er tegnet av Carl Berner. Daværende amanuensis ved Norsk Folkemuseum, Harry Fett (1875–1962), var knyttet til restaureringsarbeidet som bygningsarkeologisk konsulent. Oppgaven å føre bygningen tilbake til sitt opprinnelige utseende ble heldig løst. I bygningen ble det innredet en moderne restaurant som har vært drevet av skiftende restauratører. 1927 ble Grensen 1 fredet. 1981 ble restaurant Gamle Christiania oppusset og utvidet til å omfatte hele første etasje og gjort om til kafeteria. I sommerhalvåret er det i tillegg kommet uteservering i bakhagen. Huset er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt.

Referanser til denne artikkelen

Grensen