Forskjell mellom versjoner av «Guldbergs vei»
(Created page with "Heggeli–Skøyen, bydel Ullern, fra Sørkedalsveien til snuplass ved boligområdet Øvre Silkestrå. Oppkalt 1917 etter matematikeren Axel Sophus Guldberg (1838–1913), som...") |
(nr 8 lagt inn) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | + | '''Guldbergs vei''', [[Heggeli (strøk)|Heggeli]]–[[Skøyen (strøk)|Skøyen]], [[Ullern (bydel)|bydel Ullern]], fra [[Sørkedalsveien]] til snuplass ved boligområdet [[Silkestrå|Øvre Silkestrå]]. Oppkalt 1917 etter matematikeren Axel Sophus Guldberg (1838–1913), som eide Nordre Skøyen gård fra 1887. – ''8'''''.''' Stor, gammel patrisiervilla på Heggeli, kalt Villa Askely. Her bodde byfogd i Oslo Harald Gram (1887–1961) , en av pionerene innen det norske motstandsarbeidet. Dette var sønnen Gregers Grams (1917–44) barndomshjem. 1942–45 ledet Harald Gram, etter anmodning fra regjeringen i London, arbeidet med å finansiere og koordinere motstandsarbeidet i det okkuperte Norge. Villaen ble rekvirert og i disse årene bebodd av en NS-familie. –31. Heggeli barnehjem, miljøhjem for barn og unge, åpnet 1986, eier er Kirkens Bymisjon, drives kommunalt. Her lå tidligere Alfredheim barnehjem. | |
Revisjonen fra 29. des. 2017 kl. 17:56
Guldbergs vei, Heggeli–Skøyen, bydel Ullern, fra Sørkedalsveien til snuplass ved boligområdet Øvre Silkestrå. Oppkalt 1917 etter matematikeren Axel Sophus Guldberg (1838–1913), som eide Nordre Skøyen gård fra 1887. – 8. Stor, gammel patrisiervilla på Heggeli, kalt Villa Askely. Her bodde byfogd i Oslo Harald Gram (1887–1961) , en av pionerene innen det norske motstandsarbeidet. Dette var sønnen Gregers Grams (1917–44) barndomshjem. 1942–45 ledet Harald Gram, etter anmodning fra regjeringen i London, arbeidet med å finansiere og koordinere motstandsarbeidet i det okkuperte Norge. Villaen ble rekvirert og i disse årene bebodd av en NS-familie. –31. Heggeli barnehjem, miljøhjem for barn og unge, åpnet 1986, eier er Kirkens Bymisjon, drives kommunalt. Her lå tidligere Alfredheim barnehjem.