Christiania Sindssygeasyl

Christiania Sindsygeasyl, psykiatrisk sykehus som trådte i virksomhet i dollhuset i Prinds Christian Augusts Minde 1829. Opprinnelig bestod asylet av én etasje med 11 værelser, men ble 1835 utvidet med én etasje, slik at man totalt fikk 23 værelser.

Til å begynne med tok anstalten inn både menn og kvinner, men først i begynnelsen av 1840-årene var kjønnsavdelte avdelinger fullstendig gjennomført. 1848 kom en lov som forbød de eksisterende sinnssykeasyler å beholde sine daværende eller ta inn nye pasienter når det var gått mer enn ett år siden loven trådte i kraft, med mindre de ervervet kongelig autorisasjon for fortsatt drift. Som betingelse for dette inneholdt loven forskrift om absolutt avsondring mellom de to kjønn og en passende klassifikasjon av de syke. Da byens sinnssykeasyl stod i fare for ikke å få autorisasjon, bevilget representantskapet 1849 penger til å forbedre og utvide lokalene i arbeidsanstalten, slik at asylet kunne motta 29 mannlige pasienter. 1850 stod en ny fløy ferdig, og asylet fikk kongelig autorisasjon som sinnssykeasyl. Et lignende tilbygg for 32 kvinnelige pasienter ble også oppført i løpet av 1850-årene. 1860–62 ble asylet ytterligere utvidet med nye celleavdelinger, nye sovesaler og forsamlingsrom for begge kjønn samt en kirkesal. Asylet hadde dermed plass for 120 pasienter.

Pasientene skulle så langt det var mulig utføre nyttig arbeid, slik som hus- og gårdsarbeid og forskjellige håndverk. 1886 var gjennomsnittlig 32 menn og 16 kvinner daglig sysselsatt på denne måten. Det økonomiske overtilsynet ble ført av et medlem av fattigkommisjonen, senere av tilsynskomiteen for arbeidsanstalten. Legetjenesten ved sinnssykeasylet ble frem til 1840 utført av stadsfysikus, fra 1840–44 av overlegen ved sykehuset, og fra 1845 ble det ansatt en egen lege.

Det skulle snart vise seg at plassen var for liten. Syke ble ofte avvist, og kommunen måtte anbringe stadig flere pasienter i fremmede asyler og kolonier. Lokalene i byen var dessuten umoderne, og i løpet av 1870- og 1880-årene påpekte både asylets lege og kontrollkommisjonen gjentatte ganger at byen måtte få et nytt sinnssykeasyl. Ved fordelingen av de innkjøpte eiendommene Gjetemyren og Lille Ullevål til nytt sykehus, ble det også reservert tomt til et nytt sinnssykeasyl. Programkomiteen for de alminnelige sykehusene på Ullevål hadde også fått i oppdrag å utrede spørsmålet om det planlagte sinnssykeasylet. Overlege Winge, som var asylets representant i komiteen, foreslo at tanken om et asyl på Ullevål måtte skrinlegges, men fikk ikke medhold, og i planene som arkitekt Nordan leverte 1895, inngikk også et sinnssykeasyl. Samtidig sendte imidlertid sykehusdirektør Hald et brev til byggekomiteen, hvor han pekte på de nye prinsippene for anlegg av sinnssykeasyler, de såkalte koloniasylene. Planen om sinnssykeasyl på Ullevål ble dermed oppgitt. 1. des. 1898 vedtok bystyret å kjøpe gården Dikemark i Asker kommune samt fire nærliggende småbruk til oppføring av nytt kommunalt sinnssykeasyl, Dikemark sykehus.

1905 ble den nye mannsavdelingen på Dikemark tatt i bruk, og de 80 mannlige pasientene i asylet i Kristiania ble overflyttet dit. Det gamle asylet i byen gikk dermed over til bare å behandle kvinner. I juni 1908 åpnet den nye kvinneavdelingen på Dikemark, og 101 kvinnelige pasienter ble overført dit. Dermed ble også den psykiatriske delen av virksomheten lagt ned. I følge formannskapsvedtak fra november 1907 ble lokalene til det gamle sinnssykeasylet i Storgata tatt midlertidig i bruk av sunnhetskommisjonen (senere Helserådet) for internering, inntil nytt interneringslokale og desinfeksjonsanstalt stod ferdig 1915 på Vahls plass, Heimdalsgata 14.