Forskjell mellom versjoner av «Gamle Logen»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Gamle Logen,''' ''Logens gamle festsal'', [[Grev Wedels plass]] 2, festlokale tatt i bruk 1844. [[Frimurerorden|Frimurerne]] besluttet 1835 å reise en egen bygning; samtidig manglet byen et festlokale, og etter initiativ fra grev Herman Wedel Jarlsberg (1779–1840) kom det i stand et samarbeid mellom frimurerne og byens borgere om å reise en losjebygning, der festsalen samtidig skulle stilles til kommunens rådighet som representasjonslokale. Bygningen ble oppført etter tegninger av Christian H. Malling og Jens S. Seidelin. Den ble innviet 1839, men den store festsalen var ikke ferdig før 1844. Salen er dekorert i empirestil, den har en enestående akustikk, og var lenge byens fremste fest- og konsertlokale. Bygningen ble overdratt til kommunen i 1862, på det vilkår at festivitetslokalet skulle vedlikeholdes. | + | '''Gamle Logen,''' ''Logens gamle festsal'', [[Grev Wedels plass]] 2, festlokale tatt i bruk 1844. [[Frimurerorden|Frimurerne]] besluttet 1835 å reise en egen bygning; samtidig manglet byen et festlokale, og etter initiativ fra grev Herman Wedel Jarlsberg (1779–1840) kom det i stand et samarbeid mellom frimurerne og byens borgere om å reise en losjebygning, der festsalen samtidig skulle stilles til kommunens rådighet som representasjonslokale. Bygningen ble oppført etter tegninger av Christian H. Malling og Jens S. Seidelin. Den ble innviet 1839, men den store festsalen var ikke ferdig før i 1844. Salen er dekorert i empirestil, den har en enestående akustikk, og var lenge byens fremste fest- og konsertlokale. Bygningen ble overdratt til kommunen i 1862, på det vilkår at festivitetslokalet skulle vedlikeholdes. |
Gamle Logen spilte en viktig rolle i utviklingen av den norske kulturidentiteten på 1800-tallet. Blant kunstnerne som hadde sitt virke her, var Edvard Grieg, Henrik Ibsen, Ole Bull, Johan Svendsen, Halfdan Kierulf og Bjørnstjerne Bjørnson. På 1900-tallet hadde Filharmonisk Selskaps Orkester sin åpningskonsert her i 1909; blant utenlandske gjester som opptrådte her frem til 1940 var Louis Armstrong (2. november 1933) og Django Reinhardt (8. februar 1939). | Gamle Logen spilte en viktig rolle i utviklingen av den norske kulturidentiteten på 1800-tallet. Blant kunstnerne som hadde sitt virke her, var Edvard Grieg, Henrik Ibsen, Ole Bull, Johan Svendsen, Halfdan Kierulf og Bjørnstjerne Bjørnson. På 1900-tallet hadde Filharmonisk Selskaps Orkester sin åpningskonsert her i 1909; blant utenlandske gjester som opptrådte her frem til 1940 var Louis Armstrong (2. november 1933) og Django Reinhardt (8. februar 1939). | ||
Revisjonen fra 3. mai 2019 kl. 14:10
Gamle Logen, Logens gamle festsal, Grev Wedels plass 2, festlokale tatt i bruk 1844. Frimurerne besluttet 1835 å reise en egen bygning; samtidig manglet byen et festlokale, og etter initiativ fra grev Herman Wedel Jarlsberg (1779–1840) kom det i stand et samarbeid mellom frimurerne og byens borgere om å reise en losjebygning, der festsalen samtidig skulle stilles til kommunens rådighet som representasjonslokale. Bygningen ble oppført etter tegninger av Christian H. Malling og Jens S. Seidelin. Den ble innviet 1839, men den store festsalen var ikke ferdig før i 1844. Salen er dekorert i empirestil, den har en enestående akustikk, og var lenge byens fremste fest- og konsertlokale. Bygningen ble overdratt til kommunen i 1862, på det vilkår at festivitetslokalet skulle vedlikeholdes.
Gamle Logen spilte en viktig rolle i utviklingen av den norske kulturidentiteten på 1800-tallet. Blant kunstnerne som hadde sitt virke her, var Edvard Grieg, Henrik Ibsen, Ole Bull, Johan Svendsen, Halfdan Kierulf og Bjørnstjerne Bjørnson. På 1900-tallet hadde Filharmonisk Selskaps Orkester sin åpningskonsert her i 1909; blant utenlandske gjester som opptrådte her frem til 1940 var Louis Armstrong (2. november 1933) og Django Reinhardt (8. februar 1939).
Frimurerne leide lokaler i bygningen til 1894, da den nye losjebygningen Stamhuset i Nedre Vollgate stod ferdig. En sørfløy ble tilbygd omkring 1880 (ark. Wilhelm von Hanno) og brukes nå som barnehage. Bygningen tjente som møtelokaler for bystyret fra slutten av 1800-tallet til Rådhuset ble tatt i bruk 1947. 1945 ble Logen brukt som rettslokale under prosessen mot Vidkun Quisling.
Fra 1947 ble bygningen brukt av Oslo losse- og lastekontor, den store salen som kantine; etter krigen hadde det knapt vært holdt en konsert der, inntil Oslo Sommeropera «gjenåpnet» festsalen sommeren 1984. I 1986 ble det etablert en stiftelse som stod for restaurering av bygningen og konsertsalen. Arbeidene var utført 1988 (ark. Eliassen og Lambertz-Nilssen A/S), og bygningen ble gjenåpnet 11. okt. 1988. Ved inngangen står en statue av Edvard Grieg, utført av Marit Wiklund 1993. Logebygningen er fredet. Den er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt.