Forskjell mellom versjoner av «Trefoldighetskirken»

Revisjonen fra 2. jun. 2019 kl. 14:43

Trefoldighetskirken, Akersgata 60. Kombinert kors- og langkirke med fasader av rød tegl, stor sentralkuppel med lanternine. Den har åttekantede sidetårn med spir og stort spissbuet vindu over hovedinngangen. Kirken er bygd i nygotisk stil etter tegninger av Alexis de Chateauneuf (vinnerutkast i arkitektkonkurranse 1849), med Wilhelm von Hanno som utførende arkitekt. Kirken ble innviet 1858 og var den første sognekirken i byen siden anlegget av Vår Frelsers kirke (Domkirken) på slutten av 1600-tallet. Bygget for å romme 3200 mennesker, men har i dag ikke lov til å ha mer enn 850 tilstede. 350 sitteplasser nede.

Kirken ligger nord for regjeringskvartalet ved krysset Akersgata/Hammersborggata. Opprinnelig lå kirken høyt og fritt på Hammersborghøyden, men de store regjeringsbygningene og overdekningen av Arne Garborgs plass med den såkalte Y-blokken har gitt den et mindre dominerende preg, selv om den ennå med sin store kobberkledde kuppel ruver godt i bybildet. Med sine nygotiske teglvegger, spir og den store kuppelen med lanterninen på toppen er den en motvekt mot all den moderne betongbebyggelsen som nå preger denne delen av byen.

Den karakteristiske og monumentale kuppelen ble 1863 tekket med kobber, trappen foran hovedinngangen anlagt 1883 i forbindelse med at gatenivået ble senket. Stort anlagt, overhvelvet interiør av tegl, fri høyde under kuppelen 30 m. Av arkitekturhistorikere regnes dette kirkerommet som et av romantikkens beste arbeider i Norge. To apostelfigurer av billedskjæreren Olaf O. Glosimodt 1858. Altertavle av maleren Adolph Tidemand 1868 fremstiller Jesu dåp. Dåpsengel med døpefont i marmor av Julius Middelthun 1886. Lysekrone av Emanuel Vigeland 1923. Glassmalerier i koret av Frøydis Haavardsholm 1936 og av Veslemøy Nystedt Stoltenberg 19... Et stort marmorkrusifiks som opprinnelig stod på alteret i Domkirken, er i kapellet. Interiøret ble pusset og malt 1870, men pilarer og vegger fikk tilbake sin røde teglsteinsmur etter restaureringen 1956–58 (ark. P. D. Hofflund, Bjarne Hvoslef og T. Sellæg). Det opprinnelige asfaltgulvet ble erstattet med kvadratiske fliser. Kirken ble innviet på ny etter restaureringen 1958. Ny reparasjon 1993–96, kirken gjenåpnet 1997. Kirken fikk knust noen vinduer under den voldsomme terroreksplosjonen i Regjeringskvartalet 22. juli 2011.

Kirken, som ofte brukes til kirkekonserter, har et pipeorgel (må repareres før det kan brukes) med tilbygd ryggpositiv, bygd av Claus Jessen 1958, og et kororgel av Nils Arne Venheim. Kirken har to klokker fra 1858.

Kirken har vært rammen rundt en rekke store begravelser. Her ble bl.a. Henrik Ibsen bisatt i 1906 og Bjørnstjerne Bjørnson i 1910. Ved den siste begravelsen skal ca. 75 000 sørgende ha fulgt båren opp til Vår Frelsers gravlund.

Også under krigen ble kirken brukt til store begravelser. Her ble kulturminister Gulbrand Lunde og hans kone Marie Lunde bisatt 31 oktober 1942 etter at de hadde omkommet 25. oktober idet bilen de satt i, havnet utfor en fergekai i Våge i Romsdal. I bisettelsen, som foregikk på statens bekostning, deltok representanter for de høyeste norske og tyske myndigheter i det okkuperte Norge. Noen dager senere ble ekteparets urner satt ned på familiens gravsted i Vik i Sogn.

Senere er bl.a. Johanne Dybwad, Erik Bye og Anne-Cath Vestly blitt bisatt her i henholdsvis 1950, 2004 og 2009.

Opprinnelig var kirken sognekirke for Trefoldighet menighet (opprettet 1858). Nå kirke i Sentrum og St. Hanshaugen sokn (fra 2013).

@@ Linje 4: / Linje 4: @@
 Kirken ligger nord for [[regjeringskvartalet]] ved krysset [[Akersgata|Akersgata/]][[Hammersborggata]]. Opprinnelig lå kirken høyt og fritt på Hammersborghøyden, men de store regjeringsbygningene og overdekningen av [[Arne Garborgs plass]] med den såkalte Y-blokken har gitt den et mindre dominerende preg, selv om den ennå med sin store kobberkledde kuppel ruver godt i bybildet. Med sine nygotiske teglvegger, spir og den store kuppelen med lanterninen på toppen er den en motvekt mot all den moderne betongbebyggelsen som nå preger denne delen av byen.
-Den karakteristiske og monumentale kuppelen ble 1863 tekket med kobber, trappen foran hovedinngangen anlagt 1883 i forbindelse med at gatenivået ble senket. Stort anlagt, overhvelvet interiør av tegl, fri høyde under kuppelen 30 m. Av arkitekturhistorikere regnes dette kirkerommet som et av romantikkens beste arbeider i Norge. To apostelfigurer av billedskjæreren Olaf O. Glosimodt 1858. Altertavle av maleren Adolph Tidemand 1868 fremstiller Jesu dåp. Dåpsengel med døpefont i marmor av Julius Middelthun 1886. Lysekrone av Emanuel Vigeland 1923. Glassmalerier i koret av Frøydis Haavardsholm 1936 og av Veslemøy Nystedt Stoltenberg 19... Et stort marmorkrusifiks som opprinnelig stod på alteret i Domkirken er i kapellet. Interiøret ble pusset og malt 1870, men pilarer og vegger fikk tilbake sin røde teglsteinsmur etter restaureringen 1956–58 (ark. P. D. Hofflund, Bjarne Hvoslef og T. Sellæg). Det opprinnelige asfaltgulvet ble erstattet med kvadratiske fliser. Kirken ble innviet på ny etter restaureringen 1958. Ny reparasjon 1993–96, kirken gjenåpnet 1997. Kirken fikk knust noen vinduer under den voldsomme terroreksplosjonen i [[Regjeringskvartalet]] 22. juli 2011.
+Den karakteristiske og monumentale kuppelen ble 1863 tekket med kobber, trappen foran hovedinngangen anlagt 1883 i forbindelse med at gatenivået ble senket. Stort anlagt, overhvelvet interiør av tegl, fri høyde under kuppelen 30 m. Av arkitekturhistorikere regnes dette kirkerommet som et av romantikkens beste arbeider i Norge. To apostelfigurer av billedskjæreren Olaf O. Glosimodt 1858. Altertavle av maleren Adolph Tidemand 1868 fremstiller Jesu dåp. Dåpsengel med døpefont i marmor av Julius Middelthun 1886. Lysekrone av Emanuel Vigeland 1923. Glassmalerier i koret av Frøydis Haavardsholm 1936 og av Veslemøy Nystedt Stoltenberg 19... Et stort marmorkrusifiks som opprinnelig stod på alteret i Domkirken, er i kapellet. Interiøret ble pusset og malt 1870, men pilarer og vegger fikk tilbake sin røde teglsteinsmur etter restaureringen 1956–58 (ark. P. D. Hofflund, Bjarne Hvoslef og T. Sellæg). Det opprinnelige asfaltgulvet ble erstattet med kvadratiske fliser. Kirken ble innviet på ny etter restaureringen 1958. Ny reparasjon 1993–96, kirken gjenåpnet 1997. Kirken fikk knust noen vinduer under den voldsomme terroreksplosjonen i [[Regjeringskvartalet]] 22. juli 2011.
-Kirken, som ofte brukes til kirkekonserter, har et pipeorgel (ute av bruk siden ...) med tilbygd ryggpositiv, bygd av Claus Jessen 1958, og et kororgel av Nils Arne Venheim. Kirken har to klokker fra 1858.
+Kirken, som ofte brukes til kirkekonserter, har et pipeorgel (må repareres før det kan brukes) med tilbygd ryggpositiv, bygd av Claus Jessen 1958, og et kororgel av Nils Arne Venheim. Kirken har to klokker fra 1858.
 Kirken har vært rammen rundt en rekke store begravelser. Her ble bl.a. Henrik Ibsen bisatt i 1906 og Bjørnstjerne Bjørnson i 1910. Ved den siste begravelsen skal ca. 75 000 sørgende ha fulgt båren opp til [[Vår Frelsers gravlund]].