Forskjell mellom versjoner av «Cirkusbygningen»
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Cirkusbygningen var en stor og dominerende bygning med sin grunnflate på 3200 kvadratmeter. Den var oppført etter tegninger av arkitekt Ove Ekman, i nyrenessanse med rødt tegl som hovedmateriale. Den tilsvarende bygningen i København var forbilde. Byggherre var den danske forretningsmannen Bernhard Jacobsen som var blitt direktør og eier av Tivoli. Cirkusbygningen utgjorde en del av avgrensningen av Tivoli og hadde inngangspartier både fra Tivoli-siden og utenfra. Den store salen kunne innredes til sirkusmanesje, idrettsarena eller konsertscene etter behov. Over salen var en kuppel som nådde opp til 32 meters høyde og som var 40 meter i diameter. Det var tilsammen 2500 tilskuerplasser i amfi og på balkongene rundt salen. Rundt salen lå rom for artister, dyr og utstyr. | Cirkusbygningen var en stor og dominerende bygning med sin grunnflate på 3200 kvadratmeter. Den var oppført etter tegninger av arkitekt Ove Ekman, i nyrenessanse med rødt tegl som hovedmateriale. Den tilsvarende bygningen i København var forbilde. Byggherre var den danske forretningsmannen Bernhard Jacobsen som var blitt direktør og eier av Tivoli. Cirkusbygningen utgjorde en del av avgrensningen av Tivoli og hadde inngangspartier både fra Tivoli-siden og utenfra. Den store salen kunne innredes til sirkusmanesje, idrettsarena eller konsertscene etter behov. Over salen var en kuppel som nådde opp til 32 meters høyde og som var 40 meter i diameter. Det var tilsammen 2500 tilskuerplasser i amfi og på balkongene rundt salen. Rundt salen lå rom for artister, dyr og utstyr. | ||
| − | Cirkusbygningen ble innviet 15. mars 1890 med et gjestespill ved Cirkus Schumann, som også hadde den siste forestillingen her 16. oktober 1935. Bygningen ble brukt til et bredt spekter av underholdning, som bokse- og brytekamper, sirkusforestillinger og konserter, og her ble også holdt massemøter. Edvard Grieg holdt konsert her kort tid etter åpningen i 1890. Cirkusbygningen ble også stedet for de første filmvisninger i Norge | + | Cirkusbygningen ble innviet 15. mars 1890 med et gjestespill ved Cirkus Schumann, som også hadde den siste forestillingen her 16. oktober 1935. Bygningen ble brukt til et bredt spekter av underholdning, som bokse- og brytekamper, sirkusforestillinger og konserter, og her ble også holdt massemøter. Edvard Grieg holdt konsert her kort tid etter åpningen i 1890. Cirkusbygningen ble også stedet for de første filmvisninger i Norge – og i Norden. De tyske brødrene Emil og Max Skladanowsky gjestet fra Berlin 6. april 1896 med en serie korte filmer som de fremviste med sitt eget patent Bioscop. |
Eter ombygging gjenåpnet Cirkusbygningen i 1908 som kino under navnet Cirkus Verdensteater. En del av de øvrige rommene var omgjort til leiligheter. Cirkus Verdensteater ble naturlig nok en visningsarena for «storfilmer» som trakk et stort antall publikummere. Den fortsatte også å romme andre typer underholdning. Cirkus Schumann fikk æren av å ta farvel med Cirkusbygningen 16. oktober 1935. Da var hele Tivoli i ferd med å rives for å gi plass til [[Rådhuset]]. | Eter ombygging gjenåpnet Cirkusbygningen i 1908 som kino under navnet Cirkus Verdensteater. En del av de øvrige rommene var omgjort til leiligheter. Cirkus Verdensteater ble naturlig nok en visningsarena for «storfilmer» som trakk et stort antall publikummere. Den fortsatte også å romme andre typer underholdning. Cirkus Schumann fikk æren av å ta farvel med Cirkusbygningen 16. oktober 1935. Da var hele Tivoli i ferd med å rives for å gi plass til [[Rådhuset]]. | ||
[[Kategori:Kinoer]] | [[Kategori:Kinoer]] | ||
[[Kategori:Tidligere bygninger]] | [[Kategori:Tidligere bygninger]] | ||
Revisjonen fra 14. aug. 2019 kl. 17:34
Cirkusbygningen, konsertsal, idrettsarena og kino i Tivoli 1890–1935, på hjørnet av Klingenberggata og den tidligere Bakkegaten, omtrent i det nåværende krysset Olav V’s gate og Klingenberggata hvor Klingenberg kino nå ligger.
Cirkusbygningen var en stor og dominerende bygning med sin grunnflate på 3200 kvadratmeter. Den var oppført etter tegninger av arkitekt Ove Ekman, i nyrenessanse med rødt tegl som hovedmateriale. Den tilsvarende bygningen i København var forbilde. Byggherre var den danske forretningsmannen Bernhard Jacobsen som var blitt direktør og eier av Tivoli. Cirkusbygningen utgjorde en del av avgrensningen av Tivoli og hadde inngangspartier både fra Tivoli-siden og utenfra. Den store salen kunne innredes til sirkusmanesje, idrettsarena eller konsertscene etter behov. Over salen var en kuppel som nådde opp til 32 meters høyde og som var 40 meter i diameter. Det var tilsammen 2500 tilskuerplasser i amfi og på balkongene rundt salen. Rundt salen lå rom for artister, dyr og utstyr.
Cirkusbygningen ble innviet 15. mars 1890 med et gjestespill ved Cirkus Schumann, som også hadde den siste forestillingen her 16. oktober 1935. Bygningen ble brukt til et bredt spekter av underholdning, som bokse- og brytekamper, sirkusforestillinger og konserter, og her ble også holdt massemøter. Edvard Grieg holdt konsert her kort tid etter åpningen i 1890. Cirkusbygningen ble også stedet for de første filmvisninger i Norge – og i Norden. De tyske brødrene Emil og Max Skladanowsky gjestet fra Berlin 6. april 1896 med en serie korte filmer som de fremviste med sitt eget patent Bioscop.
Eter ombygging gjenåpnet Cirkusbygningen i 1908 som kino under navnet Cirkus Verdensteater. En del av de øvrige rommene var omgjort til leiligheter. Cirkus Verdensteater ble naturlig nok en visningsarena for «storfilmer» som trakk et stort antall publikummere. Den fortsatte også å romme andre typer underholdning. Cirkus Schumann fikk æren av å ta farvel med Cirkusbygningen 16. oktober 1935. Da var hele Tivoli i ferd med å rives for å gi plass til Rådhuset.