Forskjell mellom versjoner av «Jomfrubråten gård»

Revisjonen fra 15. feb. 2020 kl. 16:39

Jomfrubråten, gård med gnr. 152, Jomfrubråtveien 47, var tidligere rydningsplass ved Ekeberg gård. Christian Stockfleth (1639–1704) eide området fra 1700, og navnet kommer fra hans datter jomfru Isabella, som eide området fra 715. Navnet Jomfrubråten nevnes første gang i skatteliste i 1723. Ved salg i 1733 nevnes et småbruk hvor eieren bodde. Fra Jomfrubråten ble i 1741 fradelt Sjursøya, gnr. 199, og i 1752 Kongshavn. Senere i 1773 ble Kongshavn slått sammen med Jomfrubråten igjen.

På 1800-tallet var Jomfrubråten et populært sted for sommergjester, og ca. 1900 ble det drevet fire spise- og drikkesteder ved gården. Gårdsanlegget i Jomfrubråtveien 47 er delvis bevart med våningshus (ombygget låve), låve med fjøs, vognskjul og drengestue; dette er det eneste gjenværende gårdstunet i bydelen, og det er vernet. Det nåværende hovedhuset var opprinnelig en gammel, tømret høylåve, ombygd til bolighus 1920, og utstyrt med mønekammer og dragehoder. Bolighusene til bonden lå tidligere i Jomfrubråtveien 41, antakelig for å unngå fjøslukt da de leiet ut lokaler; de er revet.

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-'''Jomfrubråten''', gård med gnr. 152/111, [[Jomfrubråtveien]] 47, var tidligere rydningsplass under [[Ekeberg (gård)|Ekeberg gård]]. Navnet nevnes første gang 1731, men ingen kilder gir opplysninger om hvem «jomfruen» var. Gården ble fradelt Ekeberg ca. 1720. Fra Jomfrubråten ble i 1741 fradelt [[Sjursøya]], gnr. 199, og i 1747 [[Kongshavn]].
+'''Jomfrubråten''', gård med gnr. 152, [[Jomfrubråtveien]] 47, var tidligere rydningsplass ved [[Ekeberg (gård)|Ekeberg gård]]. Christian Stockfleth (1639–1704) eide området fra 1700, og navnet kommer fra hans datter jomfru Isabella, som eide området fra 715. Navnet Jomfrubråten nevnes første gang i skatteliste i 1723. Ved salg i 1733 nevnes et småbruk hvor eieren bodde. Fra Jomfrubråten ble i 1741 fradelt [[Sjursøya]], gnr. 199, og i 1752 [[Kongshavn]]. Senere i 1773 ble Kongshavn slått sammen med Jomfrubråten igjen.
+På 1800-tallet var Jomfrubråten et populært sted for sommergjester, og ca. 1900 ble det drevet fire spise- og drikkesteder ved gården. Gårdsanlegget i Jomfrubråtveien 47 er delvis bevart med våningshus (ombygget låve), låve med fjøs, vognskjul og drengestue; dette er det eneste gjenværende gårdstunet i bydelen, og det er vernet. Det nåværende hovedhuset var opprinnelig en gammel, tømret høylåve, ombygd til bolighus 1920, og utstyrt med mønekammer og dragehoder. Bolighusene til bonden lå tidligere i Jomfrubråtveien 41, antakelig for å unngå fjøslukt da de leiet ut lokaler; de er revet.
-På 1800-tallet var Jomfrubråten et populært sted for sommergjester, og ca. 1880–1910 ble det drevet kafé på gården. Gårdsanlegget er delvis bevart med våningshus, låve der det tidligere var fjøs i første etasje, vognskjul og drengestue; dette er det eneste gjenværende gårdstunet i bydelen, og det er vernet. Det nåværende hovedhuset var opprinnelig en gammel, tømret uthusbygning, ombygd til bolighus 1920, og utstyrt med mønekammer og dragehoder.
 [[Kategori:Gårder]]
 [[Kategori:Bydel Nordstrand]]
 [[Kategori:Hovedstaden 1814-1905]]