Forskjell mellom versjoner av «Keysers gate»
| Linje 3: | Linje 3: | ||
''Bygninger m.m.:'' | ''Bygninger m.m.:'' | ||
| − | '''1.''' «IOGT-gården», bolig og forretningsgård, oppført 1883, første eier var baker J. C. Dahlin, radikalt om- og påbygd 1898–99. Med hovedinngang fra Keysers gate lå her det tidligere [[Søilen teater]]. Gården var i mange år tilholdssted for avholdsorganisasjonen IOGT, og organisasjonens logo, malteserkorset, pryder ennå hjørnetårnets spir. | + | '''1.''' «IOGT-gården», bolig og forretningsgård, oppført 1883, første eier var baker J. C. Dahlin, radikalt om- og påbygd 1898–99. Med hovedinngang fra Keysers gate lå her det tidligere [[Søilen teater]]. Gården var i mange år tilholdssted for avholdsorganisasjonen IOGT, og organisasjonens logo, malteserkorset, pryder ennå hjørnetårnets spir. Her hadde også [[Ola Hoffs Handelsskole|Ola Hoffs handelsskole]] lokaler. |
'''5.''' Bygård fra 1870-årene. Sigrid Undset og hennes familie bodde i første etasje her en periode fra 1890. Ved slutten av dette året flyttet også Knut Hamsun inn i denne gården. I 1916 ble gården kjøpt og ominnredet til ca. 1000 m<sup>2</sup> forretningslokaler for ''Eberh. B. Oppi kunstforlag''. | '''5.''' Bygård fra 1870-årene. Sigrid Undset og hennes familie bodde i første etasje her en periode fra 1890. Ved slutten av dette året flyttet også Knut Hamsun inn i denne gården. I 1916 ble gården kjøpt og ominnredet til ca. 1000 m<sup>2</sup> forretningslokaler for ''Eberh. B. Oppi kunstforlag''. | ||
Revisjonen fra 29. mar. 2021 kl. 15:39
Keysers gate, Sentrum, bydel St. Hanshaugen, fra Akersgata til Pilestredet. Oppkalt 1864 etter Jakob Rudolf Keyser (1803–64), professor i historie og grunnlegger av Universitetes oldsaksamling. Bebyggelsen består for det meste av tre- og fireetasjes leiegårder fra 1870-årene.
Bygninger m.m.:
1. «IOGT-gården», bolig og forretningsgård, oppført 1883, første eier var baker J. C. Dahlin, radikalt om- og påbygd 1898–99. Med hovedinngang fra Keysers gate lå her det tidligere Søilen teater. Gården var i mange år tilholdssted for avholdsorganisasjonen IOGT, og organisasjonens logo, malteserkorset, pryder ennå hjørnetårnets spir. Her hadde også Ola Hoffs handelsskole lokaler.
5. Bygård fra 1870-årene. Sigrid Undset og hennes familie bodde i første etasje her en periode fra 1890. Ved slutten av dette året flyttet også Knut Hamsun inn i denne gården. I 1916 ble gården kjøpt og ominnredet til ca. 1000 m2 forretningslokaler for Eberh. B. Oppi kunstforlag.
8. «Enkekassen», tidligere hovedkontor for Statens Pensjonskasse, oppført 1898–1900 (ark. Harald Bødtker), ombygd 1957–59 (ark. Klingenberg & Klingenberg); det opprinnelige høye kobbertaket med hjørnekuppel ble da erstattet av to nye etasjer med fasade i huggen granitt. Bygningen er smykket med 15 hoder i larvikssyenitt på sluttsteinene over vindusåpningene, utført av keramikeren og billedhuggeren Georg Andreas Heggelund (1860–1916). Bygningen er ombygd til regjeringskontorer (R 6); fasaden er bevart.
13. Trefoldighets menighetshus, opprinnelig en leiegård fra 1878.