Forskjell mellom versjoner av «Vestre Aker sogn»

Linje 1: Linje 1:
'''Vestre Aker sogn''', et tidligere såkalt administrativt sogn eller sognekommune i det tidligere [[Aker herred]] (1861–1948). 1861 ble Aker delt i to sogn – Vestre og Østre Aker med hver sine sognekirker. Sognet omfattet områdene nord for den daværende bygrensen med store deler av Nordmarka helt opp til grensen mot Lunner.      
+
'''Vestre Aker sogn''', 1861–1948 et såkalt administrativt sogn eller sognekommune i det tidligere [[Aker herred]], oppretet 1837. I 1861 ble det store landsognet ''Aker sogn''  med de to kirkene [[Vestre Aker kirke|Vestre Aker]] (1855) og [[Østre Aker kirke|Østre Aker]] (1860), delt. Den opprinnelige ''Aker kirke'' var kjøpt av Kristiania og fikk nå navnet [[Gamle Aker kirke|Gamle Aker]]. Vestre Aker sogn ble også eget lensmannsdistrikt inntil kommunesammenslåingen i 1948. Sognet omfattet områdene nord for den daværende bygrensen med store deler av Nordmarka helt opp til grensen mot Lunner. I 1906 ble det opprettet to sogn til, Ullern i Vest og Nordstrand i sør. I Vestre Aker ble det i 1937 skilt ut tre menigheter: Ris i vest med grense til Ullern, Vestre Aker menighet i midten og Grefsen i øst med grense mot Østre Aker. Tross slike oppdelinger av kirkesognene beholdt man disse sognene som såkalte administrative sogn eller sognekommuner frem til 1948. Hvert sogn valgte egne representanter til herredsstyret. Fra 1861 til 1899 valgte Vestre Aker tolv, fra 1899 til 1907 24, fra 1907 til 1922 tolv og fra 1922 20. Sognets representanter utgjorde et såkalt sognestyre, Akers «herredsdelsutvalg», som hadde innstillingsrett til herredsstyret og dessuten fullmakt og budsjett til å fatte vedtak i en del lokale saker.
 
 
I 1906 skjedde en ny oppdeling, og man fikk fire sogn (regnet vestfra): Ullern, Vestre Aker, Østre Aker og Nordstrand sogn. Tross senere oppdeling av kirkesognene beholdt man disse sognene som såkalte administrative sogn eller sognekommuner frem til 1948. Hvert sogn valgte egne representanter til herredsstyret, fra 1861 til 1899 begge tolv hver, fra 1899 til 1907 begge 24 hver, fra 1907 til 1922 alle fire tolv hver. Fra 1922 valgte Ullern 12, Vestre Aker 20, Østre Aker 16 og Nordstrand 12. Østre Akers antall ble 1939 vedtatt økt til 20, men det ble bare aktuelt for valget i 1945. Sognets representanter utgjorde et såkalt sognestyre, Akers «herredsdelsutvalg», som hadde innstillingsrett til herredsstyret og dessuten fullmakt og budsjett til å fatte vedtak i en del lokale saker
 
 
 
Aker herred ble opprettet 1837.
 
 
 
1861 ble Aker herred delt i to sogn, Vestre Aker og Østre Aker.
 

Revisjonen fra 5. feb. 2020 kl. 14:26

Vestre Aker sogn, 1861–1948 et såkalt administrativt sogn eller sognekommune i det tidligere Aker herred, oppretet 1837. I 1861 ble det store landsognet Aker sogn med de to kirkene Vestre Aker (1855) og Østre Aker (1860), delt. Den opprinnelige Aker kirke var kjøpt av Kristiania og fikk nå navnet Gamle Aker. Vestre Aker sogn ble også eget lensmannsdistrikt inntil kommunesammenslåingen i 1948. Sognet omfattet områdene nord for den daværende bygrensen med store deler av Nordmarka helt opp til grensen mot Lunner. I 1906 ble det opprettet to sogn til, Ullern i Vest og Nordstrand i sør. I Vestre Aker ble det i 1937 skilt ut tre menigheter: Ris i vest med grense til Ullern, Vestre Aker menighet i midten og Grefsen i øst med grense mot Østre Aker. Tross slike oppdelinger av kirkesognene beholdt man disse sognene som såkalte administrative sogn eller sognekommuner frem til 1948. Hvert sogn valgte egne representanter til herredsstyret. Fra 1861 til 1899 valgte Vestre Aker tolv, fra 1899 til 1907 24, fra 1907 til 1922 tolv og fra 1922 20. Sognets representanter utgjorde et såkalt sognestyre, Akers «herredsdelsutvalg», som hadde innstillingsrett til herredsstyret og dessuten fullmakt og budsjett til å fatte vedtak i en del lokale saker.