Forskjell mellom versjoner av «Det rivertzke kompleks»

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart
(bildekred)
 
Linje 1: Linje 1:
[[Fil:Rivertzke.JPG|miniatyr|600x600px|''En del av Det rivertzke kompleks fotografert i 2007. - Foto Helge Høifødt / [https://creativecommons.org/share-your-work/public-domain/ Public Domain]'']]
+
[[Fil:Rivertzke.JPG|miniatyr|600x600px|En del av Det rivertzke kompleks fotografert i 2007. Foto Helge Høifødt / Oslo byleksikon]]
 +
 
 
'''Det rivertzke kompleks''', kvartalet mellom [[Uelands gate]], [[Thurmanns gate]], [[Kierschows gate]], og [[Stockfleths gate]] på [[Sagene (strøk)|Sagene]], bydel [[Sagene (bydel)|Sagene]], oppført 1912 og oppkalt etter arkitekten Kristen Rivertz (1862–1937). [[Pontoppidans gate]] går gjennom kvartalet og deler det i to.   
 
'''Det rivertzke kompleks''', kvartalet mellom [[Uelands gate]], [[Thurmanns gate]], [[Kierschows gate]], og [[Stockfleths gate]] på [[Sagene (strøk)|Sagene]], bydel [[Sagene (bydel)|Sagene]], oppført 1912 og oppkalt etter arkitekten Kristen Rivertz (1862–1937). [[Pontoppidans gate]] går gjennom kvartalet og deler det i to.   
  

Nåværende revisjon fra 17. apr. 2024 kl. 20:07

En del av Det rivertzke kompleks fotografert i 2007. Foto Helge Høifødt / Oslo byleksikon

Det rivertzke kompleks, kvartalet mellom Uelands gate, Thurmanns gate, Kierschows gate, og Stockfleths gateSagene, bydel Sagene, oppført 1912 og oppkalt etter arkitekten Kristen Rivertz (1862–1937). Pontoppidans gate går gjennom kvartalet og deler det i to.

På grunn av sitt sosiale engasjement stiftet Rivertz et aksjeselskap som skulle bygge billige arbeiderboliger med mest mulig sol og luft. Han var uenig med kommunen og andre arkitekter som ville bygge eneboliger og hagebyer. Rivertz mente det aldri ville løse boligproblemet. Selskapet bygde derfor dette komplekset, som kommunen riktignok senere måtte støtte økonomisk for at det skulle bli ferdig. Da var det ikke bare enestående i Norge; ingen hadde sett maken i utlandet heller.

Det er orientert nord-sør med fem rekker leiegårder tilsvarende den senere funkistidens lameller. I mellom er gateformede gårdsrom. Bygningene har tre etasjer og ble bygd i pusset tegl med nybarokke pussornamenter over dører og vinduer. De har mansardtak og høye gavler i annenhver rekke for å skape variasjon. Til sammen ble det bygd 479 leiligheter på ett eller to rom og kjøkken, de fleste også med grovkjøkken, noen med egen wc, de andre med wc i trappen. Antallet leiligheter er senere redusert noe ved sammenslåinger.