Forskjell mellom versjoner av «Kunstnerforeningen»
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Kunstnerforeningen ble stiftet høsten 1848 av en rekke norske diktere, malere, billedhuggere, arkitekter, musikere og komponister med maleren Hans Gude som initiativtager. Foreningens formål var blant annet å samle inn penger slik at unge talenter kunne komme ut og lære. | Kunstnerforeningen ble stiftet høsten 1848 av en rekke norske diktere, malere, billedhuggere, arkitekter, musikere og komponister med maleren Hans Gude som initiativtager. Foreningens formål var blant annet å samle inn penger slik at unge talenter kunne komme ut og lære. | ||
| − | Man besluttet å arrangere tre «Aftenunderholdninger» på [[Christiania Teater]] med et | + | Man besluttet å arrangere tre «Aftenunderholdninger» på [[Christiania Teater]] med et sammensatt program, hvor overskuddet skulle gå til reisestipendier til billedkunstnere. Aftenunderholdningene ble avholdt 28., 29. og 30. mars 1849 med et program bestående av 22 numre. Fem av dem var tablåer utformet etter billedkunst, hvorav to var etter malerier av Tidemand og Gude, et etter en tegning (som senere ble til maleri) av Tidemand, et av tyskeren August Riedel og et av tyskeren Christian Ruben. Resten av numrene bestod av orkestermusikk, korsang, deklamasjon og solospill (ved Ole Bull). Det siste nummeret var tablået etter Tidemand og Gudes maleri «Brudefærden i Hardanger» (fra 1848). Som opptakt til dette frenførte det store sammensatte koret (minst 100 mann fra [[Den norske Studentersangforening|Den Norske Studentersangforening]], Handelsstandsforeningens kor og Haandverkerforeningens kor) sangen «En Brudefærd i Hardanger» med tekst av Andreas Munch og melodi av Halfdan Kjerulf. Dette er ofte blitt omtalt som et nasjonalromantikkens høydepunkt og en viktig hendelse innenfor utviklingen av en norsk identitet på 1800-tallet. |
| − | |||
| − | Det siste nummeret var tablået etter Tidemand og Gudes maleri «Brudefærden i Hardanger» (fra 1848). Som opptakt til dette | ||
Kunstnerne var vendt hjem fra Europas kunstbyer på grunn av det kaos som rådde etter februarrevolusjonen 1848. Men de fikk få oppdrag hjemme og dro utenlands igjen så snart forholdene roet seg. Foreningen ble gjenopplivet i 1860 med Edvard Grieg og Henrik Ibsen blant initiativtagerne, blant annet med det formål å skape kontakt mellom kunstnere innen forskjellige fagfelter. I 1888 stiftet billedkunstnerne sin egen forening. I 1893 fulgte forfatterne og i 1898 skuespillerne. I 1911 organiserte arkitektene seg, samme år musikerne og i 1917 komponistene. Men man beholdt Kunstnerforeningen som et felles forum. | Kunstnerne var vendt hjem fra Europas kunstbyer på grunn av det kaos som rådde etter februarrevolusjonen 1848. Men de fikk få oppdrag hjemme og dro utenlands igjen så snart forholdene roet seg. Foreningen ble gjenopplivet i 1860 med Edvard Grieg og Henrik Ibsen blant initiativtagerne, blant annet med det formål å skape kontakt mellom kunstnere innen forskjellige fagfelter. I 1888 stiftet billedkunstnerne sin egen forening. I 1893 fulgte forfatterne og i 1898 skuespillerne. I 1911 organiserte arkitektene seg, samme år musikerne og i 1917 komponistene. Men man beholdt Kunstnerforeningen som et felles forum. | ||
Revisjonen fra 26. apr. 2020 kl. 22:46
Kunstnerforeningen er en av Norges eldste foreninger, stiftet i 1848. Den er en frivillig organisasjon som består av fem kunstnergrupper: Arkitekter, billedkunstnere, film- og scenekunstnere, forfattere og musikere. Kunstnerforeningen har om lag 700 medlemmer (2020), blant dem mange av Norges mest kjente kunstnere, og har i tillegg en rekke assosierte medlemmer. Foreningen deler ut flere priser og stipendier. Purpurnæseordenen (se nedenfor) holdes i hevd. Leder (2013–) er sceneinstruktør og skuespiller Bjørn Birch.
Kunstnerforeningen hadde lenge tradisjon for å holde sine medlemsmøter på restaurant Blom. Etter at denne ble nedlagt, har foreningen holdt sine møter i Teatermuseet eller i Speilsalen på Grand Hotel, siden på restaurant Engebret. Et av årets høydepunkter er juleballet.
Foreningens ledere i senere år har vært forfatteren Mentz Schulerud 1979–1997, komponisten Oddvar S. Kvam 1997–2005 og journalisten og forfatteren Jahn Otto Johansen 2005–2013.
Historikk
Kunstnerforeningen ble stiftet høsten 1848 av en rekke norske diktere, malere, billedhuggere, arkitekter, musikere og komponister med maleren Hans Gude som initiativtager. Foreningens formål var blant annet å samle inn penger slik at unge talenter kunne komme ut og lære.
Man besluttet å arrangere tre «Aftenunderholdninger» på Christiania Teater med et sammensatt program, hvor overskuddet skulle gå til reisestipendier til billedkunstnere. Aftenunderholdningene ble avholdt 28., 29. og 30. mars 1849 med et program bestående av 22 numre. Fem av dem var tablåer utformet etter billedkunst, hvorav to var etter malerier av Tidemand og Gude, et etter en tegning (som senere ble til maleri) av Tidemand, et av tyskeren August Riedel og et av tyskeren Christian Ruben. Resten av numrene bestod av orkestermusikk, korsang, deklamasjon og solospill (ved Ole Bull). Det siste nummeret var tablået etter Tidemand og Gudes maleri «Brudefærden i Hardanger» (fra 1848). Som opptakt til dette frenførte det store sammensatte koret (minst 100 mann fra Den Norske Studentersangforening, Handelsstandsforeningens kor og Haandverkerforeningens kor) sangen «En Brudefærd i Hardanger» med tekst av Andreas Munch og melodi av Halfdan Kjerulf. Dette er ofte blitt omtalt som et nasjonalromantikkens høydepunkt og en viktig hendelse innenfor utviklingen av en norsk identitet på 1800-tallet.
Kunstnerne var vendt hjem fra Europas kunstbyer på grunn av det kaos som rådde etter februarrevolusjonen 1848. Men de fikk få oppdrag hjemme og dro utenlands igjen så snart forholdene roet seg. Foreningen ble gjenopplivet i 1860 med Edvard Grieg og Henrik Ibsen blant initiativtagerne, blant annet med det formål å skape kontakt mellom kunstnere innen forskjellige fagfelter. I 1888 stiftet billedkunstnerne sin egen forening. I 1893 fulgte forfatterne og i 1898 skuespillerne. I 1911 organiserte arkitektene seg, samme år musikerne og i 1917 komponistene. Men man beholdt Kunstnerforeningen som et felles forum.
I Johan Svendsens formannstid 1873–1874 ble Purpurnæseordenen innstiftet. Den var en parodi på St. Olav og var blant annet «til belønning av toddydrikking etter klokken fem på lørdager». Den gis i dag til kunstnere som har gjort en stor innsats for Kunstnerforeningen, og har trinnene Ridder, Kommandør og Storkors. De morsomme ridderskjoldene prydet i mange år kunstnernes restaurant Blom sammen med foreningens portrett- og kunstsamling; de ble ved nedleggelsen av Blom flyttet til restaurant Engebret.