Forskjell mellom versjoner av «Furulundsveien»
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Brakkene ble frigitt av det militære i oktober 1945. Aker kommune kjøpte de fire brakkene, slik de også gjorde med et stort antall andre brakker, for innkvartering av bostedsløse og NS-familier som hadde bodd i rekvirerte hus og leiligheter. Natten til 30. august 1950 brant den brakken som lå nord for Vækerøveien 21 og 23 ned til grunnen. Den ved Tyribakken var da demontert av speidere for gjenoppsetting på Brunkollen. Ti familier på til sammen 43 personer, hvorav 24 barn, ble husløse. Selv om det tok fyr i flere trær, spredte ikke brannen seg til den øvrige bebyggelsen. | Brakkene ble frigitt av det militære i oktober 1945. Aker kommune kjøpte de fire brakkene, slik de også gjorde med et stort antall andre brakker, for innkvartering av bostedsløse og NS-familier som hadde bodd i rekvirerte hus og leiligheter. Natten til 30. august 1950 brant den brakken som lå nord for Vækerøveien 21 og 23 ned til grunnen. Den ved Tyribakken var da demontert av speidere for gjenoppsetting på Brunkollen. Ti familier på til sammen 43 personer, hvorav 24 barn, ble husløse. Selv om det tok fyr i flere trær, spredte ikke brannen seg til den øvrige bebyggelsen. | ||
| − | Etter at villaeierne hadde gått til sak for å få revet de gjenværende brakkene, bestemte Byretten i mai 1951 at de skulle rives. Det bodde da 22 familier med til sammen 150–200 mennesker i de resterende brakkene. Men det skulle ennå gå over tre år før de ble revet, og i disse årene ble forholdene i brakkene stadig dårligere. Fukt og mugg preget deler av dem, og i 1952 ble det rapportert et femte tilfelle av tuberkulose blant beboerne. Sommeren 1954 bodde det fremdeles 12 familier i | + | Etter at villaeierne hadde gått til sak for å få revet de to gjenværende brakkene, bestemte Byretten i mai 1951 at de skulle rives. Det bodde da 22 familier med til sammen 150–200 mennesker i de to resterende brakkene. Men det skulle ennå gå over tre år før de ble revet, og i disse årene ble forholdene i brakkene stadig dårligere. Fukt og mugg preget deler av dem, og i 1952 ble det rapportert et femte tilfelle av tuberkulose blant beboerne. Sommeren 1954 bodde det fremdeles 12 familier i de to brakkene. Antagelig fikk de boliger i løpet av året, og brakkene ble deretter revet. |
'''7.''' [[Punschebollen (løkke)|Punschebollen.]] | '''7.''' [[Punschebollen (løkke)|Punschebollen.]] | ||
Revisjonen fra 17. jan. 2021 kl. 14:34
Furulundsveien, Furulund, bydel Ullern, villavei fra Vækerøveien ved Furulund stasjon til Blokkajordet, gammel vei til Øvre Ullern gård. Navnet vedtatt 1907. Flere store villaer fra tiden omkring den første verdenskrig.
Bygninger m.m.:
4. På skogtomten til villaen her, som strakte seg bort til Tyribakken, ble det mot slutten av krigen bygd to store og to mindre brakker, hovedsakelig for vaktmannskaper. De to største hadde 15–20 rom, mens en av de mindre var en spisebrakke med kjøkken og spisesaler. Dette var enkle, dårlig isolerte enetasjes lemmebrakker. I juli 1945 ble tre av brakkene brukt til utstilling av innbo tyskerne hadde stjålet, slik at folk kanskje kunne finne igjen tapte eiendeler. Her var alt fra innbo som stuemøblementer til bestikk og servise. Verdien av tyvegodset ble anslått til en halv million kroner.
Brakkene ble frigitt av det militære i oktober 1945. Aker kommune kjøpte de fire brakkene, slik de også gjorde med et stort antall andre brakker, for innkvartering av bostedsløse og NS-familier som hadde bodd i rekvirerte hus og leiligheter. Natten til 30. august 1950 brant den brakken som lå nord for Vækerøveien 21 og 23 ned til grunnen. Den ved Tyribakken var da demontert av speidere for gjenoppsetting på Brunkollen. Ti familier på til sammen 43 personer, hvorav 24 barn, ble husløse. Selv om det tok fyr i flere trær, spredte ikke brannen seg til den øvrige bebyggelsen.
Etter at villaeierne hadde gått til sak for å få revet de to gjenværende brakkene, bestemte Byretten i mai 1951 at de skulle rives. Det bodde da 22 familier med til sammen 150–200 mennesker i de to resterende brakkene. Men det skulle ennå gå over tre år før de ble revet, og i disse årene ble forholdene i brakkene stadig dårligere. Fukt og mugg preget deler av dem, og i 1952 ble det rapportert et femte tilfelle av tuberkulose blant beboerne. Sommeren 1954 bodde det fremdeles 12 familier i de to brakkene. Antagelig fikk de boliger i løpet av året, og brakkene ble deretter revet.
8. En stor nybarokk trevilla, nå med adressene 8c og d. Villaen som var eid av familien Vennemoe, ble under okkupasjonen rekvirert som bolig for sjefen for Sipo og SD i Norge, Heinrich Fehlis.
10a og 10b. To modernistiske eneboliger fra 1997 (ark. Lund Hagem). Tildelt Houens diplom 2000.