Forskjell mellom versjoner av «Odins gate»
| Linje 11: | Linje 11: | ||
I en leilighet i annen etasje i oppgang 2 (B?) bodde i de første krigsårene den jødiske språklærerinnen Sigrid de Lemos (f. 1883). Hun ble deportert med ''Donau'' 26. november 1942 og drept i gasskammer i Auschwitz like etter ankomsten 1. desember. I fortauet utenfor huset er det satt ned en [[Snublesteiner|snublestein]] til minne om henne. | I en leilighet i annen etasje i oppgang 2 (B?) bodde i de første krigsårene den jødiske språklærerinnen Sigrid de Lemos (f. 1883). Hun ble deportert med ''Donau'' 26. november 1942 og drept i gasskammer i Auschwitz like etter ankomsten 1. desember. I fortauet utenfor huset er det satt ned en [[Snublesteiner|snublestein]] til minne om henne. | ||
| − | '''20.''' | + | '''20.''' En fireetasjes leiegård fra 1896, arkitekt Georges Heinecke. Her var under krigen hovedkontoret for våpentjenesten i Milorg D13. Det ble avslørt, og en natt våpensjefen Odd Øyen overnattet der, ble han vekket av en ukjent i telefonen kl. 2.30 om natten. Han forlot stedet med en gang, og like etter kom Gestapo. Dette kontoret hadde blitt skaffet av Edel Ottesen (med dekknavnet Rigmor), som senere giftet seg meg etterretningssjefen i D13, Reidar Myhre. |
'''21–27.''' Leiegårder fra 1911–12 i jugendstil (ark. Syver Nielsen). | '''21–27.''' Leiegårder fra 1911–12 i jugendstil (ark. Syver Nielsen). | ||
Nåværende revisjon fra 15. mar. 2021 kl. 12:56
Odins gate, Frogner, bydel Frogner, fra Thomas Heftyes gate til Gyldenløves gate. Oppkalt 1896 etter den nordiske gud Odin. Leiegårder fra 1890-årene. Mange av leiegårdene fikk i 1970- og 1980-årene påbygd leiligheter på loftet.
Bygninger m.m.:
1–3. To bygårder oppført 1898 (ark. Alfred Køhn) i fire og en hav etasje. Karakteristiske karnapper over tre etasjer med altaner på toppen.
9. Bygård fra slutten av 1800-tallet, her på hjørnet av Gimleveien åpnet Kristiania Kooperative selskap sin avd. 5 i 1911.
19. En fireetasjes hjørnegård mot Frognerveien fra 1895 (ark. Carl Aaman). Frogner apotek har holdt til her siden 1910. Apotekets gamle laboratorium står nå på Norsk Folkemuseum.
I en leilighet i annen etasje i oppgang 2 (B?) bodde i de første krigsårene den jødiske språklærerinnen Sigrid de Lemos (f. 1883). Hun ble deportert med Donau 26. november 1942 og drept i gasskammer i Auschwitz like etter ankomsten 1. desember. I fortauet utenfor huset er det satt ned en snublestein til minne om henne.
20. En fireetasjes leiegård fra 1896, arkitekt Georges Heinecke. Her var under krigen hovedkontoret for våpentjenesten i Milorg D13. Det ble avslørt, og en natt våpensjefen Odd Øyen overnattet der, ble han vekket av en ukjent i telefonen kl. 2.30 om natten. Han forlot stedet med en gang, og like etter kom Gestapo. Dette kontoret hadde blitt skaffet av Edel Ottesen (med dekknavnet Rigmor), som senere giftet seg meg etterretningssjefen i D13, Reidar Myhre.
21–27. Leiegårder fra 1911–12 i jugendstil (ark. Syver Nielsen).
31. Bygård i fire etasjer oppført 1921 (ark. Ingvald Suphammer).
34 a–c. Leiegård fra 1925 (ark. R. Tønsager) i fire etasjer, som også omfatter Gyldenløves gate 28 a–c.