Thomas Heftyes gate
Thomas Heftyes gate, Frogner, bydel Frogner, fra Gabels gate til Frogner plass. Oppkalt 1891 etter konsul Thomas Johannessen Heftye (1822–86). Han kjøpte 1852 eiendommen han kalte Frognæs (Drammensveien 79/Thomas Heftyes gate 8) og lot bygge et herskapelig hus i tudorstil som nå er britisk ambassadørbolig. Nedre del av gaten består av villaer, øvre del leiegårder fra 1890- til 1930-årene. Meget attraktiv boliggate. – Fra Thomas Heftyes gate til Fritzners gate går den lille gatestubben St. Sunnivas gate.
Bygninger m.m.:
1. Finlands ambassade. I 1926 plantet kong Haakon og president Relander en eik på tomten til Finlands daværende legasjon (Drammensveien 93); den flyttet med legasjonen hit i 1936.
3. Villa i slemmet tegl med detaljer i huggen labradorstein, oppført 1917 (ark. A. Arneberg) for grosserer og konsul Hans Halvorsen (1879–1957). Portnerbolig og garasje mot Sophus Lies gate.
6. En trevilla fra 1890. Etter i noen år å ha holdt til i en av brakkene i Smestadleiren, flyttet den hemmelige militærorganisasjonen Stay behinds ledelse inn her, hvor den hadde sine kontorer til slutten av 1974, da den flyttet til Grønlandsleiret 25. På dørskiltet her stod det i alle år «Forskningsinstituttet», men for de innviede ble huset bare kalt «Sekser'n».
8. Storbritannias ambassade.
18. Villa oppført 1896 (ark. Olaf Due) for grosserer Gustaf Aspelin (1857–1917). Dominerende beliggenhet på toppen av fjellskjæringen mot Drammensveien.
21. Toetasjes nybarokk villa i pusset tegl, med mansardtak og jugenddetaljer, oppført 1909 (ark. Chr. Fürst) for grosserer Andreas Backer (1857–1933). Sundts premie 1910. Huset ble rekvirert av Oslo kommune i november 1941, og her flyttet kulturminister Gulbrand Lunde inn våren 1942. Han fikk bare bodd her et halvt års tid, da han omkom i Våge i Romsdal 25. oktober samme år. – Nå østerriksk ambassade.
23. Frittliggende leiegård oppført 1895 (ark. Waldemar Hansteen). Arkitekten bodde selv her i mange år. I de første krigsårene bodde høyesterettsjustitiarius og Hjemmefrontens leder Paal Berg i en leilighet i første etasje her. Han flyttet senere til Strand i Bærum.
24. Liten villa oppført som bolig 1906 (ark. E. von Trepka). Nå kontorer for Slovakias ambassade.
25. Trevilla fra 1892 i nasjonal tømmerstil (ark. S. Gulbransen), bygd for grosserer Paul Aamot (1865–1925) . Fra slutten av 1890-årene eid av advokat Frederik Stang Lund (1859–1922).
32. En staselig, nybarokk murvilla fra 1912. Under krigen bodde minister Eivind Blehr her om vinteren, om sommeren bodde han på Nesøya hovedgård. Etter frigjøringen flyttet Oslogjengen og mannskaper fra Aks 13000, som var kongelige livvakter, inn her og hadde huset som sin private base. – Nå Slovakias ambassade (residens).
34. En treetasjes frittliggende leiegård fra 1898. Her var Deutsche Akademie under krigen.
Mellom 37 og 39, i krysset med Bygdøy allé, ligger Thomas Heftyes plass.
39. Hjørnebygning i fire etasjer oppført 1897 (ark. Marius Finstad).
41. Her var tidligere Robertsens pensjonat. Hit flyttet den tsjekkisk-jødiske legen Wilhelm Jaroschy (f. 1886) og hans kone Marianne Katarina Koblischek (f. 1896) i mai 1941. De var kommet som flyktninger til Norge i mars 1940; det første året hadde de bodd i et pensjonat i Inkognitogata 35. Wilhelm Jaroschy ble deportert med Gotenland 25. februar 1943 og ble drept i gasskammer i Auschwitz 3. mars 1943. En snublestein er satt ned her til minne om ham. Hans kone Marianne, som ikke var jødisk, satt på Grini til freden i 1945 og arbeidet senere som lege i Norge.
42. Heftyeterrassen (ark. Lilla Hansen). Stort boligkompleks med store leiligheter i jugendstil oppført 1911–13. Komplekset inneholder 31 herskapelige leiligheter. Et av Oslo Byes Vels blå skilt er satt opp på gården til minne om Lilla Hansen ( 1872–1962), Norges første kvinnelige arkitekt.
45, 47. To hjørnebygninger i fire etasjer, oppført 1900 (ark. S. Gulbransen) i nybarokk stil.
52–62. Leiegårder i jugendstil fra 1911–12 (ark. Syver Nielsen). Sonja Henie bodde i nr. 52 fra 1916 til 1936, da hun flyttet til Hollywood. Et av Oslo Byes Vels blå skilt er satt opp til minne om henne.
58. I en leilighet i første etasje her bodde i de første krigsårene den jødiske urmakeren Israel Jakob Gittelsen (f. 1877) og hans kone Lea (f. Hirsch 1872). Gittelsen drev firmaet I. Gittelsen A/S, ur engros, i Grensen 3. I leiligheten bodde også datteren Signe (f. 1903) som arbeidet i farens firma. Alle tre ble deportert med Donau 26. november 1942 og drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember. Tre snublesteiner er satt ned her til minne om dem.
Sønnen (Max) Ivar Gittelsen (f. 1906) som bodde i Kongleveien 44 på Nordberg, falt under kampene på Dombås 15. april 1940.