Forskjell mellom versjoner av «Svendengen teglverk»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Svendengen teglverk'''. Et teglverk som lå nedenfor [[Kværner Brug]], etablert nedenfor Kværnerfossen på løkken Svendengen i 1840 av Frederik Rasmussen. Teglverket produserte murstein til bl.a. Universitetsbygningene ved [[Karl Johans gate]], [[Botsfengselet]] og [[Rikshospitalet]]. Det ble i 1844 overtat av J. C. Schønheyder, som både kjøpte eiendommene Svendengen og Kværner, og gjorde store forbedringer på teglverket. I hans tid arbeidet ca. 100 mann her. Da [[Hovedbanen]] ble anlagt her, kjøpte staten Svendengen, og eiendommen ble delt i to av jernbanen. Den vestre delen ble i 1862 tatt over av Oluf Onsum som drev det videre sammen med Kværner Brug, som han hadde anlagt i 1853. | + | '''Svendengen teglverk'''. Et teglverk som lå nedenfor [[Kværner Brug]], etablert nedenfor [[Kværnerfossene|Kværnerfossen]] på løkken Svendengen i 1840 av Frederik Rasmussen. Teglverket produserte murstein til bl.a. Universitetsbygningene ved [[Karl Johans gate]], [[Botsfengselet]] og [[Rikshospitalet]]. Det ble i 1844 overtat av J. C. Schønheyder, som både kjøpte eiendommene Svendengen og Kværner, og gjorde store forbedringer på teglverket. I hans tid arbeidet ca. 100 mann her. Da [[Hovedbanen]] ble anlagt her, kjøpte staten Svendengen, og eiendommen ble delt i to av jernbanen. Den vestre delen ble i 1862 tatt over av Oluf Onsum som drev det videre sammen med Kværner Brug, som han hadde anlagt i 1853. |
I 1878 gikk det et stort leirras som gjorde store skader på teglverket. Flere tonn blåleire raste ut i Alna, etter at et vannsig hadde undergravd grunnen. Teglerket ble satt i stand igjen, og i 1895 arbeidet 58 mann her, det ble nedlagt i 1907. Mens Kværner er blitt en moderne «boligby», er det intet igjen av Svendengen. Der teglverket lå, ligger nå jernbanens tog- og verkstedshaller. | I 1878 gikk det et stort leirras som gjorde store skader på teglverket. Flere tonn blåleire raste ut i Alna, etter at et vannsig hadde undergravd grunnen. Teglerket ble satt i stand igjen, og i 1895 arbeidet 58 mann her, det ble nedlagt i 1907. Mens Kværner er blitt en moderne «boligby», er det intet igjen av Svendengen. Der teglverket lå, ligger nå jernbanens tog- og verkstedshaller. | ||
Revisjonen fra 11. apr. 2021 kl. 13:23
Svendengen teglverk. Et teglverk som lå nedenfor Kværner Brug, etablert nedenfor Kværnerfossen på løkken Svendengen i 1840 av Frederik Rasmussen. Teglverket produserte murstein til bl.a. Universitetsbygningene ved Karl Johans gate, Botsfengselet og Rikshospitalet. Det ble i 1844 overtat av J. C. Schønheyder, som både kjøpte eiendommene Svendengen og Kværner, og gjorde store forbedringer på teglverket. I hans tid arbeidet ca. 100 mann her. Da Hovedbanen ble anlagt her, kjøpte staten Svendengen, og eiendommen ble delt i to av jernbanen. Den vestre delen ble i 1862 tatt over av Oluf Onsum som drev det videre sammen med Kværner Brug, som han hadde anlagt i 1853.
I 1878 gikk det et stort leirras som gjorde store skader på teglverket. Flere tonn blåleire raste ut i Alna, etter at et vannsig hadde undergravd grunnen. Teglerket ble satt i stand igjen, og i 1895 arbeidet 58 mann her, det ble nedlagt i 1907. Mens Kværner er blitt en moderne «boligby», er det intet igjen av Svendengen. Der teglverket lå, ligger nå jernbanens tog- og verkstedshaller.
.