Rikshospitalet
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart
Rikshospitalet, sykehus opprettet 1826, fra 2009 del av Oslo universitetssykehus HF.
Rikshospitalet holdt først til i Akersgata (se Empirekvartalet, Sykehusvesenet), fra 1883 i Pilestredet 32 og fra 2000 på Gaustad.
Rikshospitalet er et høyspesialisert universitetssykehus med mange landsdekkende oppgaver. Det overordnede mål er å være et nasjonalt referansesykehus som ivaretar og videreutvikler høyspesialisert medisin og god pasientrettet omsorg innen seks faglige kjerneområder: transplantasjonsmedisin, sykdommer hos barn, kreft, hjertefag, sykdommer i hjernen og nervesystemet og kvinnesykdommer
Rikshospitalet har et sterkt medisinsk og helsefaglig forskningsmiljø og er en ledende nasjonal utdanningsinstitusjon for spesialisert helsepersonell i samarbeid med Universitetet i Oslo og andre utdanningsinstitusjoner. Rikshospitalet var i over hundre år landets eneste universitetssykehus.
Rikshospitalet ble i 1995 slått sammen med Kronprinsesse Märthas Institutt, Sophies Minde og Oslo Sanitetsforenings Revmatismesykehus. I 2003 ble det slått sammen med Spesialsykehuset for epilepsi, Spesialsykehuset for rehabilitering og Hjertesenteret i Oslo. Fra 2005 er det også slått sammen med Radiumhospitalet. Organisatorisk er sykehuset er nå fusjonert med de tidligere helseforetakene Aker universitetssykehus og Ullevål universitetssykehus til Oslo universitetssykehus HF.
Rikshospitalet i Pilestredet
Tomten der sykehuset lå, er på 70 daa avgrenset av Pilestredet, Nordahl Bruns gate, Langes gate, Frimanns gate, Ullevålsveien, Stensberggata og Holbergs gate. En del av tomten hadde tilhørt den gamle Dahlsløkken. Det opprinnelige anlegget ble oppført i perioden 1874–83 (ark. H.E. Schirmer og J.W. Nordan). Senere utbygging bl.a. Kvinneklinikken 1914 (ark. I.O. Hjorth og V. Nordan), Barneklinikken 1950 (ark. H. Ahlberg), Søsterhjemmet 1959 (ark. Ø.H. Grevstad og K. Grimsgaard) og Øre-Nese-Halsavdelingen 1967 (ark. K.P. Motzfeldt).
Et undervisningssykehus
Rikshospitalet ble opprettet 1826 etter at Stortinget i flere år hadde bevilget midler til et fond til etablering av et «alminnelig hospital». Et tungtveiende argument for etableringen var behovet for et undervisningssykehus, hvor medisinerstudenter og vordende jordmødre kunne få praktisk undervisning. I 1822 ble det besluttet at Oslo by skulle overdra sine to sykehus til Staten, og 16. okt. 1826 ble Rikshospitalets hovedavdeling etablert i det tidligere militære sykehus på hjørnet av Akersgata og Hospitalgata, med plass til 100 pasienter. Bygningen, som var oppført i 1807, fikk nå eksteriør tegnet av bergmester Christian Collett (1771–1833). En ny, stor murbygning mot Grubbegata skaffet rom for ytterligere 110 syke i hovedavdelingen. Den var tegnet av Christian H. Grosch og ble bygget i årene 1826–42. Den 70 m lange bygningen vendte mot Grubbegata, hadde to etasjer på en høy sokkeletasje og var symmetrisk omkring en sentral innkjørsel. Portalen mot Grubbegata tok forbilde fra Københavns Arresthus, tegnet av den ledende danske klassisist C. F. Hansen. Som resten av det gamle sykehuset ble den revet da Høyblokka og Y-blokka i Regjeringskvartalet skulle bygges.
Da Rikshospitalet fra 1. januar 1845 overtok forpleiningen av Fattigvesenets syke, økte pasientbelegget så mye at spørsmålet om større plass tvang seg frem. Dessuten var det bred enighet om at det vakre empireanlegget var uegnet som sykehus. Det ble av budsjettkomiteen erklært «i høieste Grad mangelfuldt» i 1859, og Stortinget gjorde samme år vedtak om flytting. Det nye hospitalet på Meyerløkken ble imidlertid først åpnet 23 år senere, i 1883. Fødselsstiftelsen forble i Akersgata helt til den nye Kvinneklinikken åpnet i 1914.
Det nye rikshospitalet ble anlagt i en firkant omkring et elliptisk hageanlegg, overlappende med det som i dag er Sentralparken i Pilestredet park. Det omfattet to parallelle rekker av sammenkjedede paviljonger (hhv. kirurgisk og medisinsk avdeling), mellom ytterfløyene på den ene siden to paviljonger med hhv. barneavdeling og avdeling for hudsykdommer, på den andre to paviljonger for hhv. administrasjon og legeboliger og for det patologisk-anatomiske og kjemiske laboratorium. På hjørnet av Nordahl Bruns gate og Langes gate ble oppført en stor administrasjonsbygning (som ennå står), mens økonomifunksjoner ble lagt mot Langes gate.
Både oppdelingen i paviljonger og den omgivende smittemuren (som er bevart) var diktert av datidens ennå levende teori om miasmer som kilde til sykdomsspredning. Man trodde at visse sykdommer ble spredd av skadelige gasser som oppstod av råtten materie i jord eller «fra hvad der udgaar fra de syge». Derfor måtte et mønstersykehus ligge i sunt terreng, de syke måtte ha stor luftkubus per seng, sykebygningene måtte ikke være for store. Både i og mellom bygningene gjaldt det å få mest mulig luft. Kirurgisk og medisinsk avdeling var begge stykket opp i tre paviljonger, forbundet ved 10–15 m lange, åpne toetasjes broer, som også kunne brukes som «liggehaller» for sengeliggende.
Med forståelsen av at smitte ble overført bakterielt, ikke ved miasmer, og med nye plass- og funksjonsbehov, fant det sted en omfattende nybygging og fortetting innenfor Rikshospitalets 70 mål store tomt. – Se også Hiv/aids i Oslo.
Men på et tidspunkt var anlegget ikke hensiktsmessig for videre sykehusdrift, og Stortinget fattet i 1992 vedtak om å flytte Rikshospitalet til Gaustad. Sykehusområdet ble dermed frigjort til byutvikling. Resultatet ble en ny bydel, Pilestredet Park, som ved ferdigstillelsen i 2007 ble tildelt Statens byggeskikkpris. Flere av de gamle sykehusbygningene er transformert til ny bruk, hovedsakelig som boliger. Viktige bygninger som ennå står er ark. I. O. Hjorth og V. Nordans Kvinneklinikk fra 1914, en verdig arvtager etter Fødselsstiftelsen i Akersgaten, Hjorths Øyeavdelingen fra 1915, Bakteriologisk institutt fra 1940 (riksarkitekt H. F. Crawfurd-Jensen), Kirurgiblokken fra 1950 (riksarkitekten, påbegynt 1937) og Øre-nese-hals-avdelingen fra 1968. Keyserløkken, en toetasjes løkkebygning som i 1950 ble fortrengt av en ny barneavdeling, ble tatt ned og gjenreist på Bygdøynes. Av det eldste anlegget står bare administrasjonsbygningen på hjørnet av Nordahl Bruns gate og Langes gate, og smittemuren mot Pilestredet og Nordahl Bruns gate. Men store deler av det gamle anlegget er gjenbrukt på ulike måter, bl.a. som belegningsstein på utearealer og som tilslag i støpte gangveier.
Annen verdenskrig
Under krigen foregikk det viktig motstandsarbeid flere steder på sykehusområdet. På loftet i den store, nybarokke kvinneklinikkbygningen fra 1914 plasserte Milorg i januar 1944 en av sine radiosambandsstasjoner. Slike stasjoner kunne aldri være lenge på samme sted, da tyskerne med sine peilebiler klarte å peile dem inn etter en viss tid. Stasjonen som ble opprettet her, var plassert i en av de store ventilhusene på taket. Den fikk kodenavnet Barbette Red, og telegrafisten var Knut Haugland. Han holdt det gående til 1. april, da hadde tyskerne klart å peile ham inn, og under ledelse av Siegfried Fehmer gikk Gestapo til aksjon med hundre mann. Under skuddvekslingen klarte Haugland å komme seg unna og i sikkerhet. I 1960 ble hendelsene disse vintermånedene i 1944 filmatisert av Arne Skouen. Filmen fikk tittelen Omringet. Til minne om Barbette Red har Oslo Byes Vel satt opp et av sine blå skilt på den gamle kvinneklinikkbygningen.
Rettsmedisinsk institutt hadde under krigen dekknavnet Maren i myra. Her hadde Milorg D 13 sikrings- og etterretningskontor ledet av kaptein Reidar Myhre, og her ble de stadig innkomne etterretningsrapportene fra de mange hundre etterretningsmedarbeiderne sortert og gjennomgått og sendt videre til London via hemmelige sendere. En meget viktig informant var Sissel Knudsen, se Gabels gate.
Rikshospitalet på Gaustad
Stortinget vedtok 1992 å bygge et nytt Rikshospital på Gaustad. Anlegget var innflyttingsklart 1994–99. Det har adresse Sognsvannsveien 10–20 (ark. Medplan A/S Arkitekter og Ottar AS, BW Prosjekt AS, Gunnarsjaa + Kolstad AS, Bo Castenfors arkitektkontar AB. Interiører ved interiørark. Tone Nærø, landskapsarkitektur ved Sundt & Thomassen AS).
Det nye Rikshospitalet omfatter sykehus, sykehotell, universitetsarealer og parkeringsanlegg; totalt 136 000 m2 brutto gulvareal, hvorav 3500 m2 til sykehotell og 36 000 m2 til universitetsformål. Sykehuset har 585 senger. En hovedinngang med forplass og kontrolltårn, interiør med glassoverdekket gate; herfra stikker sengefløyer ut. Bygninger i tre og fire etasjer. to frittliggende bygninger for kirurgisk forskning og odontologibygning.
Gaustad hotell, sykehotell i fire etasjer (ark. Div.A Arkitekter), oppført 1997–98, påbygd 2008, har i alt 124 rom.
Trikkelinjen til Rikshospitalet ble anlagt 1999 ved en forlengelse av Ullevål Hageby-trikken, som tidligere snudde på John Colletts plass.