Stensberggata
Stensberggata, Sentrum, bydel St. Hanshaugen, fra Ullevålsveien til Pilestredet, oppkalt 1871 etter Stensbergløkken. Strekningen nærmest Ullevålsveien var frem til den første verdenskrig en trang og mørk passasje, kjent som Knivstikkergangen. Rikshospitalets kvinneklinikk (Stensberggatens klinik) ble oppført 1914 (se nedenfor nr. 20). Til Stensberggata lå også Rikshospitalets barneklinikk (se nedenfor nr. 10–14). Området nordover til Dalsbergstien ble tidligere kalt Dalerhaugen.
Bygninger m.m.:
10–14. Tilhører Pilestredet Park; trefløyet boligblokk rundt parkmessig opparbeidet gårdsrom oppført 2003 (ark. GASA) i seks etasjer og inntrukket toppetasje. Her lå tidligere Rikshospitalets barneklinikk, en seksetasjes sykehusblokk oppført 1950 (ark. Haakon Ahlberg). Den var en gave fra Svenska Norgeshjälpen etter krigen og ble høytidelig overrakt 30. mai 1950. Den var den gang et av de mest moderne anlegg i sitt slag i verden. Den ble revet i forbindelse med byggingen av boligblokkene.
11. Ole Jacob Brochs (1818– 89) tidligere løkke Fagerheim, også kalt «Oleløkken», hovedbygning i sveitserstil, reist 1848. Markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt. Adressen var tidligere Hallings gate 5.
13. Stensberggata Studenthus, oppført som søsterbolig for Rikshospitalet 1955, rehabilitert og ombygd 1998. 77 hybler.
20. Den gamle adressen til Rikshospitalets tidligere kvinnelkinikkbygning (Stensberggatens klinik), oppført 1914 ved arkitektene Ingvar O. Hjorth og Victor Nordan under ledelse av overlege, professor Kristian Brandt (1859–1932). Nåværende adresse Pilestredet Park 7. Sørvest for bygningen ligger professor Brandts egen bolig, nå i bruk som barnehage. Under krigen hadde Milorg en radiosender i et av ventiltårnene på taket av Kvinneklinikken, operert av Knut Haugland (1917–2009). Senderen som hadde kodenavnet Barbette Red, ble oppdaget av tyskerne, men Haugland klarte med nød og neppe å komme seg ut under en skuddveksling. Et av Oslo Byes Vels blå skilt er satt opp ved inngangspartiet til minne om sendervirksomheten, se også Rikshospitalet. Siste fødsel på Kvinneklinikken skjedde i 2003.
Bygget, som har et bruttoareal på 12 250 m², ble i 1997 regulert til offentlig/allmennyttige formål. 2005–08 ble bygget rehabilitert til et moderne helse-og forskningssenter, som nå inneholder bl.a. Kunnskapssenteret for helsetjenesten, legekontorer, Hans og Olaf Fysioterapi, og undervisningslokaler for Edvard Munch videregående skole.
26. Kontorbygning reist 1989–90 (ark. K. Astrup) for Nora Eiendom (nå KLP Eiendom), senere utvidet. Kontorer for Norges forskningsråd og Arbeidsforskningsinstituttet.
25/27. Kontorbygget Holbergs terrasse, bygd 1990–91 (ark. Astrup og Hellern). Diverse kontorer, bl.a. for Statsforvalteren og Bydel St. Hanshaugen. Her og i Falbes gate 1 var det 1898–1980 fabrikkanlegg for J. L. Tiedemanns Tobaksfabrik.
29. En ombygd kontor- og industribygning fra rundt 1910 ved hjørnet av Falbes gate. Her holdt tidligere Nationaltrykkeriet & Forlagsbokbinderiet til. Gården som opprinnelig hadde pussfasader, ble i 1991 modernisert av Nora Eiendom og fikk da fasadene forblendet med tegl. Gården tilhører nå OsloMet.