Forskjell mellom versjoner av «Nyland jernbaneverksted»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Nyland jernbaneverksted''', lokomotivverksted på [[Nyland (strøk) Bjørvika|Nyland]] i [[Groruddalen]], oppført fra 1938 til 1943. Her lå tidligere gården Store Nyland og husmannsplassen Lille Nyland. Disse var skilt ut fra [[Bredtvet gård]], og ble i 1917 kjøpt av NSB. Ti år senere anla selskapet en smie, et snekkerverksted og et fyrhus her. I 1930-årene ble det besluttet å legge et lokomotivverksted på dette området | + | '''Nyland jernbaneverksted''', lokomotivverksted på [[Nyland (strøk) Bjørvika|Nyland]] i [[Groruddalen]], oppført fra 1938 til 1943. Her lå tidligere gården Store Nyland og husmannsplassen Lille Nyland. Disse var skilt ut fra [[Bredtvet gård]], og ble i 1917 kjøpt av NSB. Ti år senere anla selskapet en smie, et snekkerverksted og et fyrhus her. I 1930-årene ble det besluttet å legge et lokomotivverksted på dette området; det ble tegnet av Otto Aubert og Gudmund Hoel i 1938. Anlegget, skulle bli på 12 000 m². Bl.a. grunnet materialknapphet under krigen, tok det lang tid å få verkstedet ferdig, men tyskerne, som hadde anlagt sin store [[Nyland leir]] på den andre siden av [[Hovedbanen]], overtok det halvferdige anlegget, og fikk det ferdigstilt i 1943. Hele Nyland-området var under krigen preget av tyskernes militære aktivitet, og det ble bygd et stort antall tyskerbrakker her. I 1950- og 1960-årene ble anlegget utvidet flere ganger. I 1964 utvidet med et personvognverksted og i 1967 med en kontor- og velferdsbygning. |
[[Kategori:Bydel Grorud]] | [[Kategori:Bydel Grorud]] | ||
[[Kategori:Jern- og metallindustri]] | [[Kategori:Jern- og metallindustri]] | ||
Revisjonen fra 23. mai 2021 kl. 11:57
Nyland jernbaneverksted, lokomotivverksted på Nyland i Groruddalen, oppført fra 1938 til 1943. Her lå tidligere gården Store Nyland og husmannsplassen Lille Nyland. Disse var skilt ut fra Bredtvet gård, og ble i 1917 kjøpt av NSB. Ti år senere anla selskapet en smie, et snekkerverksted og et fyrhus her. I 1930-årene ble det besluttet å legge et lokomotivverksted på dette området; det ble tegnet av Otto Aubert og Gudmund Hoel i 1938. Anlegget, skulle bli på 12 000 m². Bl.a. grunnet materialknapphet under krigen, tok det lang tid å få verkstedet ferdig, men tyskerne, som hadde anlagt sin store Nyland leir på den andre siden av Hovedbanen, overtok det halvferdige anlegget, og fikk det ferdigstilt i 1943. Hele Nyland-området var under krigen preget av tyskernes militære aktivitet, og det ble bygd et stort antall tyskerbrakker her. I 1950- og 1960-årene ble anlegget utvidet flere ganger. I 1964 utvidet med et personvognverksted og i 1967 med en kontor- og velferdsbygning.