Forskjell mellom versjoner av «Mangelsgårdens kirkerom»

(Ny side: '''Mangelsgårdens kirkerom''' i toppetasjen i tilbygget til fabrikkbygningen ved Prinds Christian Augusts Minde i Storgata 36, ark. Peter H. Holtermann. Tatt ut av bruk som kirk…)
 
Linje 1: Linje 1:
'''Mangelsgårdens kirkerom''' i toppetasjen i tilbygget til fabrikkbygningen ved [[Prinds Christian Augusts Minde]] i [[Storgata]] 36, ark. Peter H. Holtermann. Tatt ut av bruk som kirke alt på 1870-tallet, og er fra 2024 et yoga-senter.
+
'''Mangelsgårdens kirkerom''' i toppetasjen i tilbygget til fabrikkbygningen ved [[Prinds Christian Augusts Minde]] i [[Storgata]] 36, ark. Peter H. Holtermann. Innviet desember 1865, men tatt ut av bruk som kirke mulig fra 1915, da tvangsarbeidsanstalten flyttet ut. Fra 2024 et yoga-senter.
  
Rommet var spesialinnredet etter datidens prinsipp om å holde menn og kvinner adskilt i institusjonen. Det betød at rommet var delt med et langsgående gjerde i midtgangen, og fordi det var flere menn enn kvinner innsatt, var midtgangen forskjøvet mot nord (venstre) med plass til 100 kvinner og 150 menn på benkene. Alteret plassert i forhold til midtgangen, innenfor alterringen og med prekestolen rett over alteret slik det også var i Hospitalskirken ([[Gamlebyen kirke]]), [[Tukthuskirken]] og i [[Botsfengselets kirke|Botsfengselet]]. Kirkerommet hadde et harmonium til å lede salmesangen.
+
Rommet var spesialinnredet etter datidens prinsipp om å holde menn og kvinner adskilt i institusjonen. Det betød at rommet var delt med et langsgående gjerde i midtgangen, og fordi det var flere menn enn kvinner innsatt, var midtgangen forskjøvet mot nord (venstre) med plass til 100 kvinner og 150 menn på benkene. Alteret plassert i forhold til midtgangen, innenfor alterringen og med prekestolen i senter over et lite alter slik det også var i Hospitalskirken ([[Gamlebyen kirke]]), [[Tukthuskirken]] og i [[Botsfengselets kirke|Botsfengselet]]. Kirkerommet hadde et harmonium til å lede salmesangen.
  
Det var plassmangel som førte til at kirken ble omgjort til spisesal for menn etter bare ca. 10 års tid som kirke, mens gudstjenestene fortsatte i andre oppholdsrom.  
+
Plassmangel og uro førte til at kirken ble omgjort (antagelig midlertidig) til spisesal for menn etter bare ca. 10 års tid som kirke, mens gudstjenestene da fortsatte i andre oppholdsrom. Det ser ut til at rommet noe senere igjen ble brukt som kirke.  
  
 
==== Historikk ====
 
==== Historikk ====
Ved kgl.res. 26. febr. 1847 ble tredjepresten ved [[Vår Frelsers kirke|Vår Frelsers]] menighet overdratt tilsynet med med byens sykehus, arbeidsanstalt og fattigstuene. Fra da av ble det regelmessige gudstjenester i Mangelsgården hver 3. søn- og helligdag i tillegg til konfirmantundervisning av de ukonfirmerte og gravferd ved dødsfall. Gudstjenestene ble holdt i det som kaltes Arbeidsanstaltens kirkesal inntil egen kirke var bygget. I prestens dagsregister står det at han var tilstede ved innvielsen av Mangelsgårdens kirkerom 4. søndag i advent 1865. Dette indikerer at kirkerommet kunne brukes minst et år før bygget ellers med vaskeri og kjøkken kunne tas i bruk.  
+
Ved kgl.res. 26. febr. 1847 ble tredjepresten ved [[Vår Frelsers kirke|Vår Frelsers]] menighet overdratt tilsynet med med byens sykehus, arbeidsanstalt og fattigstuene. Fra da av ble det regelmessige gudstjenester i Mangelsgården hver 3. søn- og helligdag i tillegg til konfirmantundervisning av de ukonfirmerte. Også tidligere var det prestetjeneste ved institusjonen, - og gudstjenester, men uten samme fastlagte ordning som fra 1847. I prestens dagsregister står det at han var tilstede ved innvielsen av Mangelsgårdens kirkerom 4. søndag i advent 1865. Dette indikerer at kirkerommet kunne benyttes minst et år før bygget ellers med vaskeri og kjøkken kunne tas i bruk.  
  
 
Fra 1880 ble det egen prestestilling ved institusjonene uten tilknytning til noens av byens menighetsprest-stillinger. Dette varte for Mangelsgårdens del helt til tvangsarbeidsanstalten ble flyttet ut av byen 1915.
 
Fra 1880 ble det egen prestestilling ved institusjonene uten tilknytning til noens av byens menighetsprest-stillinger. Dette varte for Mangelsgårdens del helt til tvangsarbeidsanstalten ble flyttet ut av byen 1915.
  
 
[[Kategori:Tidligere kirker]]
 
[[Kategori:Tidligere kirker]]

Revisjonen fra 16. apr. 2025 kl. 09:22

Mangelsgårdens kirkerom lå i toppetasjen i tilbygget til fabrikkbygningen ved Prinds Christian Augusts Minde i Storgata 36, ark. Peter H. Holtermann. Innviet desember 1865, men tatt ut av bruk som kirke mulig fra 1915, da tvangsarbeidsanstalten flyttet ut. Fra 2024 et yoga-senter.

Rommet var spesialinnredet etter datidens prinsipp om å holde menn og kvinner adskilt i institusjonen. Det betød at rommet var delt med et langsgående gjerde i midtgangen, og fordi det var flere menn enn kvinner innsatt, var midtgangen forskjøvet mot nord (venstre) med plass til 100 kvinner og 150 menn på benkene. Alteret plassert i forhold til midtgangen, innenfor alterringen og med prekestolen i senter over et lite alter slik det også var i Hospitalskirken (Gamlebyen kirke), Tukthuskirken og i Botsfengselet. Kirkerommet hadde et harmonium til å lede salmesangen.

Plassmangel og uro førte til at kirken ble omgjort (antagelig midlertidig) til spisesal for menn etter bare ca. 10 års tid som kirke, mens gudstjenestene da fortsatte i andre oppholdsrom. Det ser ut til at rommet noe senere igjen ble brukt som kirke.

Historikk

Ved kgl.res. 26. febr. 1847 ble tredjepresten ved Vår Frelsers menighet overdratt tilsynet med med byens sykehus, arbeidsanstalt og fattigstuene. Fra da av ble det regelmessige gudstjenester i Mangelsgården hver 3. søn- og helligdag i tillegg til konfirmantundervisning av de ukonfirmerte. Også tidligere var det prestetjeneste ved institusjonen, - og gudstjenester, men uten samme fastlagte ordning som fra 1847. I prestens dagsregister står det at han var tilstede ved innvielsen av Mangelsgårdens kirkerom 4. søndag i advent 1865. Dette indikerer at kirkerommet kunne benyttes minst et år før bygget ellers med vaskeri og kjøkken kunne tas i bruk.

Fra 1880 ble det egen prestestilling ved institusjonene uten tilknytning til noens av byens menighetsprest-stillinger. Dette varte for Mangelsgårdens del helt til tvangsarbeidsanstalten ble flyttet ut av byen 1915.