Forskjell mellom versjoner av «Mangelsgårdens kirkerom»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Mangelsgårdens kirkerom''' lå i toppetasjen i tilbygget til fabrikkbygningen ved [[Prinds Christian Augusts Minde]] i [[Storgata]] 36, ark. Peter H. Holtermann. Innviet desember 1865, men tatt ut av bruk som kirke | + | [[Fil:Kirkesalen Holtermann 1865.jpg|miniatyr|502x502pk|Utsnitt av arkitekttegning som viser et tverrsnitt av kirkesalen ved Prinds Christian Augusts Minde (Mangelsgården). Prekestolen står midt inne i alteret og to vinduer er blendet for ikke å komme i konflikt med alterpartiet. Holtermann 1865 / Oslo byarkiv]] |
| + | '''Mangelsgårdens kirkerom''' lå i toppetasjen i tilbygget til fabrikkbygningen ved [[Prinds Christian Augusts Minde]] i [[Storgata]] 36, ark. Peter H. Holtermann. Innviet desember 1865, men tatt ut av bruk som kirke (sannsynligvis helt) fra 1915, da tvangsarbeids-anstalten flyttet ut. Salen ble siden bruk til ulike formål, - fra 2024 til yoga-senter. | ||
| + | [[Fil:Kirkesalen Holtermann 1864.jpg|miniatyr|502x502pk|Kirkesalen i Prinds Christan Augusts Minde (Mangelsgården). Man ser tydelig markert gjerdet mellom manns- og kvinnesiden, at det er plass til 150 menn, men bare 100 kvinner, og at de to kjønn hadde hver sin trappeoppgang. Man kan også se at porten i alterringen, som presten trengte for å komme til prekestolen, er på mannssiden. ark. Holtermann 1864 / Oslo Byarkiv]] | ||
| + | Rommet var spesialinnredet etter datidens prinsipp om å holde menn og kvinner adskilt i institusjonen. Det betød at rommet var delt med et langsgående gjerde i midtgangen, og fordi det var flere menn enn kvinner innsatt, var midtgangen forskjøvet mot nord (venstre) med plass til 100 kvinner og 150 menn på benkene. Alteret plassert i forhold til midtgangen, innenfor alterringen og med prekestolen i senter over et lite alter slik det også var i Hospitalskirken ([[Gamlebyen kirke]]), [[Tukthuskirken]] og i [[Botsfengselets kirke|Botsfengselet]]. Kirkerommet hadde et harmonium til å lede salmesangen. | ||
| − | + | Plassmangel og uro førte til at kirken ble omgjort (antagelig midlertidig) til spisesal for menn etter bare ca. 10 års tid som kirke, mens gudstjenestene da fortsatte i andre oppholdsrom. Det ser ut til at rommet etter en tid igjen ble brukt som kirke. | |
| − | |||
| − | Plassmangel og uro førte til at kirken ble omgjort (antagelig midlertidig) til spisesal for menn etter bare ca. 10 års tid som kirke, mens gudstjenestene da fortsatte i andre oppholdsrom. Det ser ut til at rommet | ||
==== Historikk ==== | ==== Historikk ==== | ||
Ved kgl.res. 26. febr. 1847 ble tredjepresten ved [[Vår Frelsers kirke|Vår Frelsers]] menighet overdratt tilsynet med med byens sykehus, arbeidsanstalt og fattigstuene. Fra da av ble det regelmessige gudstjenester i Mangelsgården hver 3. søn- og helligdag i tillegg til konfirmantundervisning av de ukonfirmerte. Også tidligere var det prestetjeneste ved institusjonen, - og gudstjenester, men uten samme fastlagte ordning som fra 1847. I prestens dagsregister står det at han var tilstede ved innvielsen av Mangelsgårdens kirkerom 4. søndag i advent 1865. Dette indikerer at kirkerommet kunne benyttes minst et år før bygget ellers med vaskeri og kjøkken kunne tas i bruk. | Ved kgl.res. 26. febr. 1847 ble tredjepresten ved [[Vår Frelsers kirke|Vår Frelsers]] menighet overdratt tilsynet med med byens sykehus, arbeidsanstalt og fattigstuene. Fra da av ble det regelmessige gudstjenester i Mangelsgården hver 3. søn- og helligdag i tillegg til konfirmantundervisning av de ukonfirmerte. Også tidligere var det prestetjeneste ved institusjonen, - og gudstjenester, men uten samme fastlagte ordning som fra 1847. I prestens dagsregister står det at han var tilstede ved innvielsen av Mangelsgårdens kirkerom 4. søndag i advent 1865. Dette indikerer at kirkerommet kunne benyttes minst et år før bygget ellers med vaskeri og kjøkken kunne tas i bruk. | ||
| − | Fra 1880 ble det egen prestestilling ved institusjonene uten tilknytning til | + | Fra 1880 ble det egen prestestilling ved institusjonene uten tilknytning til byens vanlige menighetsprest-stillinger. Dette varte for Mangelsgårdens del helt til tvangsarbeids-anstalten ble flyttet ut av byen 1915. |
[[Kategori:Tidligere kirker]] | [[Kategori:Tidligere kirker]] | ||
Revisjonen fra 22. apr. 2025 kl. 12:49
Mangelsgårdens kirkerom lå i toppetasjen i tilbygget til fabrikkbygningen ved Prinds Christian Augusts Minde i Storgata 36, ark. Peter H. Holtermann. Innviet desember 1865, men tatt ut av bruk som kirke (sannsynligvis helt) fra 1915, da tvangsarbeids-anstalten flyttet ut. Salen ble siden bruk til ulike formål, - fra 2024 til yoga-senter.
Rommet var spesialinnredet etter datidens prinsipp om å holde menn og kvinner adskilt i institusjonen. Det betød at rommet var delt med et langsgående gjerde i midtgangen, og fordi det var flere menn enn kvinner innsatt, var midtgangen forskjøvet mot nord (venstre) med plass til 100 kvinner og 150 menn på benkene. Alteret plassert i forhold til midtgangen, innenfor alterringen og med prekestolen i senter over et lite alter slik det også var i Hospitalskirken (Gamlebyen kirke), Tukthuskirken og i Botsfengselet. Kirkerommet hadde et harmonium til å lede salmesangen.
Plassmangel og uro førte til at kirken ble omgjort (antagelig midlertidig) til spisesal for menn etter bare ca. 10 års tid som kirke, mens gudstjenestene da fortsatte i andre oppholdsrom. Det ser ut til at rommet etter en tid igjen ble brukt som kirke.
Historikk
Ved kgl.res. 26. febr. 1847 ble tredjepresten ved Vår Frelsers menighet overdratt tilsynet med med byens sykehus, arbeidsanstalt og fattigstuene. Fra da av ble det regelmessige gudstjenester i Mangelsgården hver 3. søn- og helligdag i tillegg til konfirmantundervisning av de ukonfirmerte. Også tidligere var det prestetjeneste ved institusjonen, - og gudstjenester, men uten samme fastlagte ordning som fra 1847. I prestens dagsregister står det at han var tilstede ved innvielsen av Mangelsgårdens kirkerom 4. søndag i advent 1865. Dette indikerer at kirkerommet kunne benyttes minst et år før bygget ellers med vaskeri og kjøkken kunne tas i bruk.
Fra 1880 ble det egen prestestilling ved institusjonene uten tilknytning til byens vanlige menighetsprest-stillinger. Dette varte for Mangelsgårdens del helt til tvangsarbeids-anstalten ble flyttet ut av byen 1915.