Forskjell mellom versjoner av «Lambertseter gård»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart (Created page with "Gnr. 159/1, Lambertseterveien 37, het opprinnelig Seter, og fikk det nåværende navn etter en Lambert, etternavn ukjent, som er oppført som bruker av gården 1611–41. Går...") |
m (KAT flyttet siden Lambertseter til Lambertseter (gård) uten å etterlate en omdirigering) |
(Ingen forskjell)
| |
Revisjonen fra 1. des. 2017 kl. 12:00
Gnr. 159/1, Lambertseterveien 37, het opprinnelig Seter, og fikk det nåværende navn etter en Lambert, etternavn ukjent, som er oppført som bruker av gården 1611–41. Gården nevnes i lensregnskapene først på 1600-tallet. Kronen solgte gården i 1660-årene, og den hadde senere en rekke skiftende eiere, bl.a. Oslo-bispen Hans Munch, som eide gården 1702–12, og rektor ved katedralskolen, Jakob Rasch, som var eier 1729–37. Gården ble overtatt av Oslo kommune 1932 og av A/S Ekebergbanen senere samme år. Nåværende eier Oslo kommune. Våningshuset fra 1825 står fortsatt og har siden 1957 vært foreningshus, det leies også ut til kursvirksomhet, festlokaler m.m. 1957 ble låven revet. Lambertseter hadde følgende plasser i 1771: Bakkerud, Enden, Røsedahlen og Lurholt.
Referanser til denne artikkelen
Antenneveien, Bergkrystallen, Feltspatveien, Gamlehagen, Gina Krogs vei, Granittveien, Grusveien, Kvartsveien, Lambertseterveien, Langbølgen, Marmorveien, Mellombølgen, Mikrobølgen, Nylænde, OBOS, Radarveien, Raschs vei, Skiferveien, Steinspranget, Østerlisvingen, Østerliveien