Bygdøy allé

Bygdøy allé, Frogner, bydel Frogner, fra Solli plass til Sjølystveien. Navnet er fra 1891, men allerede året før startet opparbeidelsen av veien. På den ene siden ble det anlagt en smal ridevei, som imidlertid ble fjernet i begynnelsen av 1930-årene. Bygdøy allé var opprinnelig planlagt i dobbel bredde av den nåværende, etter modell av de parisiske avenyer. Kastanjetrærne, som er alleens store pryd og stolthet, ble plantet av daværende undergartner ved byens parkvesen, Kristian Frederik Kiserud.

Bygdøy allé er den viktigste trafikkåre fra sentrum til de vestlige bydeler, regulert med vestgående kollektivfelt. De fleste bussrutene mellom sentrum og de vestlige byområder, samt Bærum, Asker og Ringerike, hadde tidligere fast rute her, og fortsatt er gaten en viktig trafikkåre for kollektivtrafikk. Boligstrøk med butikker. Flere utenlandske ambassader holder til i bygninger langs Bygdøy allé, men har adresser til andre gater.

Bygdøy allé er det mest representative eksempel på byggevirksomheten i den såkalte «jobbetiden» i 1890-årene. Store deler av den vakre alleen (til Olav Kyrres plass) ble bebygd i denne perioden. Bare i 1898–99 ble det reist 24 fire-etasjers leiegårder her. Hovedmannen bak byggevirksomheten, advokat Ludvig Meyer, bodde selv i nr. 11.

Bygninger m.m.:

1. Fasjonabel leiegård mot Lapsetorvet (1891, ark. Bernhard Steckmest). Oppført for et konsortium med Ludvig Meyer som leder; bygde også nr. 3, 5, 7 og 9.

2. Her lå tidligere Mogens Thorsens og Hustrus Stiftelse, revet i 1950-årene. I 1960 ble Norsk Hydros administrasjonsbygg innviet på tomten (ark. Erling Viksjø). Bygningen er en høyblokk på 14 etasjer med store lave utbygg i 1. etasje og i de to underetasjene. Resepsjonshallen er dekorert med veggbilder av Jacob Weidemann. Et tilbygg med fem etasjer (Viksjø’s Arkitektkontor A/S) var ferdig 1984, forbundet med innbygget bro 1986. Tomtens samlede areal er på 15 daa med opparbeidet parkanlegg («Hydroparken») utsmykket av Odd Tandberg. Norsk Hydro flyttet ut i 2004 da kunstgjødselvirksomhten ble utskilt i selskapet Yara International, som nå holder til i bygningen.

3. Bygning oppført 1891 (ark. C. Aaman). Her ligger den berømte Bagatelle restaurant, som hadde to stjerner i Michelin-guiden da den ble midlertidig stengt 2009.

4. Liten frittliggende kontorbygning oppført for Fram Forsikringsselskap 1924 (ark. Magnus Poulsson). Fondveggen i sentralhallen er dekorert med freskomaleri av Dagfin Werenskiold. Nå kontorer for ulike firmaer, frem til 2008 for eiendomsselskapet Notar. – 10. Bygning oppført 1899 i fire etasjer (ark. Carl Aaman).

17. Hjørnebygning i nyrokokko stil, oppført 1898 (ark. M. Finstad) for overrettssakfører Henrik Opsahl.

26. Sveitservilla reist 1895 for fotograf P. A. Thorén (ark. Chr. Reuter). Villaen ligger nå i bakgården med inngang fra Mogens Thorsens gate. – 28b. Oppført 1899 (ark. Carl Konopka).

34 og 38. Gimlekomplekset (1918, ark. Harald Aars og Lorentz H. Ree).

35. Her ligger fortsatt radioforretningen Vennerød & Dahl, som ble startet av Øivind Vennerød i 1946; en av de få gjenværende butikker fra den tiden.

36. Frogner kirke.

38. En del av Gimle-kvartalet. Her var Frogner Konditori, Oslo Samvirkelags avd. 82 fra 1950.

39. Gimle kino.

45, 47, 51, 51b. Fire leiegårder oppført 1911 og 1912. Bygninger i fire etasjer på høy kjeller i jugendstil med karakteristiske buete balkongfronter. Også nr. 25 og 27 er av tilsvarende type (ark. Syver Nielsen).

53. Opprinnelig bygd som leiegård 1901 (ark. S. Borgfeldt). Hjørnebygning i fire etasjer. Pensjonat fra 1914, senere Hotel Norum, fra 1999 Rica Hotel Bygdøy allé. Restaurant Egon (tidl. Magma), også uteservering.

63. Hjørnegård mot Ths. Heftyes gate og Odins gate, oppført 1896. Inneholder bl.a. Clodion Art Café, åpnet 1989.

67. I 4. etasje her vokste radiopioneren og industrimannen Jan Wessel (1903–80) opp, og på gutterommet sitt her startet han Jan Wessels radiofabrikk Radionette i 1927.

76. Bygård oppført 1925 for Olaf Eckbo (ark. Magnus Poulsson), nå Latvias ambassade i første etasje.

77. Herskapelig murvilla i nybarokk bygd for skipsreder Ingolf Hysing-Olsen 1920 (ark. Arnstein Arneberg), Sundts premie 1924. Nå argentinsk ambassadørbolig.

78. Den sveitsiske ambassade, oppført som ambassadebygning av den sveitsiske stat 1985 (ark. Jon Henrik Christensen).

79. Herskapelig murvilla i nybarokk, oppført 1924. Solgt til Alexandra Huitfeldt i 2008; var da byens dyreste bolig.

91–103. Parseller av eiendommen Heia. Thorvald Meyer hadde tidligere landsted her, eiendommen ble stykket ut i 1930-årene og bebygd.

117. Femetasjes boligblokk fra 1938 (ark. Blakstad og Munthe-Kaas). 4. april 1945 ble motstandsmennene Olav Ringdal jr. og Roy Nielsen skutt og drept av tyskere som hadde kommet seg inn i en dekkleilighet de brukte, og satt og ventet på dem.

123, 125, 127. Tre leiegårder oppført 1955–56 i seks, sju og åtte etasjer (ark. Jan Lie-Nielsen).

Referanser i denne artikkelen

Bagatelle, Frogner kirke, Gimle kino, Gimlekomplekset, Heia, Heia dppage2, Mogens Thorsens og Hustrus Stiftelse, Norsk Hydro