Forskjell mellom versjoner av «Gressbanen»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykartm |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Gressbanen''', idrettsplass mellom [[Stasjonsveien]] og [[Holmenkollveien]], brukes mest til fotball og bandy. Banen ble innviet i september 1918, eiere var klubbene [[Ready]] og Mercantile. Banen var landets første gressbane og hovedarena for landslaget frem til [[Ullevaal Stadion|Ullevaal stadion]] åpnet 1926. I den første landskampen mot Sverige (1919) vant Norge 4–3, senere samme år ble Danmark slått 3–2. 1932 overtok Ready Mercantiles eierandel i banen, og ble i realiteten eneeier. Senere har eierskapet vekslet mellom klubben og kommunen. Ready hadde tennisbaner nord for Stasjonsveien 1919–34, senere [[Storebrand|Storebrands]] tennisbaner, | + | '''Gressbanen''', idrettsplass mellom [[Stasjonsveien]] og [[Holmenkollveien]], brukes mest til fotball og bandy. Banen ble innviet i september 1918, eiere var klubbene [[Ready]] og [[Mercantile]]. Banen var landets første gressbane og hovedarena for landslaget frem til [[Ullevaal Stadion|Ullevaal stadion]] åpnet 1926. I den første landskampen mot Sverige (1919) vant Norge 4–3, senere samme år ble Danmark slått 3–2. I 1932 overtok Ready Mercantiles eierandel i banen, og ble i realiteten eneeier. Senere har eierskapet vekslet mellom klubben og kommunen. Ready hadde tennisbaner nord for [[Stasjonsveien]] 1919–34, senere [[Storebrand|Storebrands]] tennisbaner i Bjørnveien, senere en del av anlegget til Holmenkollen Tennisklubb, men nå under utbygging til Holmen skole. |
| + | |||
| + | Under krigen ble Gressbanen overtatt av Wehrmacht og planlagt brukt som parkeringsplass. Det var fem garasjeskur nord for fotballbanen og en garasje ved hjørnet av Holmenkollveien og Stasjonsveien. Men det kan synes som om selve fotballbanen ble lite brukt av tyskerne. Banen ble derimot brukt av NS under Hirdmesterskapet i verneidrett, et patruljeløp hvor en av øvelsene var håndgranatkasting. Men banen skal også ha blitt brukt til illegale fotballkamper. Garasjen ved krysset ble solgt i november 1945, de fem garasjeskurene i mai og juni året etter. | ||
| + | |||
| + | Readyhuset ble bygd 1959, innviet i januar 1960. Baneanlegget ble omlagt 1981–84; det ble da «snudd», slik at banens langside ikke lenger ble liggende parallelt med Holmenkollveien, men med Stasjonsveien. Det ble også plass til en treningsbane sør for hovedbanen.. | ||
== Referanser i denne artikkelen == | == Referanser i denne artikkelen == | ||
| Linje 10: | Linje 14: | ||
[[Kategori:Idrettsanlegg]] | [[Kategori:Idrettsanlegg]] | ||
[[Kategori:Bydel Vestre Aker]] | [[Kategori:Bydel Vestre Aker]] | ||
| + | [[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]] | ||
Revisjonen fra 10. apr. 2018 kl. 18:50
Gressbanen, idrettsplass mellom Stasjonsveien og Holmenkollveien, brukes mest til fotball og bandy. Banen ble innviet i september 1918, eiere var klubbene Ready og Mercantile. Banen var landets første gressbane og hovedarena for landslaget frem til Ullevaal stadion åpnet 1926. I den første landskampen mot Sverige (1919) vant Norge 4–3, senere samme år ble Danmark slått 3–2. I 1932 overtok Ready Mercantiles eierandel i banen, og ble i realiteten eneeier. Senere har eierskapet vekslet mellom klubben og kommunen. Ready hadde tennisbaner nord for Stasjonsveien 1919–34, senere Storebrands tennisbaner i Bjørnveien, senere en del av anlegget til Holmenkollen Tennisklubb, men nå under utbygging til Holmen skole.
Under krigen ble Gressbanen overtatt av Wehrmacht og planlagt brukt som parkeringsplass. Det var fem garasjeskur nord for fotballbanen og en garasje ved hjørnet av Holmenkollveien og Stasjonsveien. Men det kan synes som om selve fotballbanen ble lite brukt av tyskerne. Banen ble derimot brukt av NS under Hirdmesterskapet i verneidrett, et patruljeløp hvor en av øvelsene var håndgranatkasting. Men banen skal også ha blitt brukt til illegale fotballkamper. Garasjen ved krysset ble solgt i november 1945, de fem garasjeskurene i mai og juni året etter.
Readyhuset ble bygd 1959, innviet i januar 1960. Baneanlegget ble omlagt 1981–84; det ble da «snudd», slik at banens langside ikke lenger ble liggende parallelt med Holmenkollveien, men med Stasjonsveien. Det ble også plass til en treningsbane sør for hovedbanen..