Forskjell mellom versjoner av «Røa kirke»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Røa kirke,''' [[Nordengveien]] 9, ligger i et lite skogholt like nord for [[Røa (strøk)|Røa sentrum]]. Det høye tårnet gjør at kirken kan sees på lang avstand. | '''Røa kirke,''' [[Nordengveien]] 9, ligger i et lite skogholt like nord for [[Røa (strøk)|Røa sentrum]]. Det høye tårnet gjør at kirken kan sees på lang avstand. | ||
| − | Planer om en kirke på Røa kom etter den store utbyggingen i området i 1930-årene. I 1935 kjøpte en kirkekomité en tomt på ti mål av Nordre [[Røed gård]], som godseier Harald Løvenskiold var villig til å selge til dette | + | Planer om en kirke på Røa kom etter den store utbyggingen i området i 1930-årene. I 1935 kjøpte en kirkekomité en tomt på ti mål av Nordre [[Rød (gård)|Røed gård]], som godseier Harald Løvenskiold var villig til å selge til dette formåetl. Kommunearkitekt Georg Greve utarbeidet planer for kirken. Biskop Eivind Berggrav la ned grunnsteinen 9. oktober 1938, og kirken ble deretter oppført etter Greves og hans assistent, arkitekt Kurt Jørgensens, planer, med Harald Jørgensen og murmester Ørnulf Daasnes som byggeledere. Den ble innviet 12. november 1939 av biskop Berggrav med kong Haakon 7 til stede. Da Huseby skole ble rekvirert under krigen, tok man menighetshuset i bruk som undervisningslokale for elevene. Kirken ble beslaglagt av tyskerne 8. september 1943. Hvorvidt de brukte den til gudstjenester, er ukjent. Røa ble egen menighet, utskilt fra Ullern, i 1957. Voksen menighet ble utskilt 1971 og fikk egen kirke 1995. |
Røa kirke er en arbeidskirke med kirkerom, menighetssal, kontorer, frittstående tårn og en sørfløy med bl.a. kirketjernerbolig og barnehage, oppført i en stil der man både ser elementer fra nyklassisismen og funksjonalismen. Den er bygd i armert betong, innvendig isolert med stein og utvendig forblendet med håndbanket teglstein murt i siksakmønster, sørfløyen er utført i dansk hulsteinsmuring. Kirken har saltak tekket med røde teglpanner, tårnet har lavt pyramidetak, kronet av et gyllent kors på en gyllen globe, et gammelt kristent symbol. Kirken har 300 sitteplasser, som kan utvides med 200 i tilstøtende menighetssal. | Røa kirke er en arbeidskirke med kirkerom, menighetssal, kontorer, frittstående tårn og en sørfløy med bl.a. kirketjernerbolig og barnehage, oppført i en stil der man både ser elementer fra nyklassisismen og funksjonalismen. Den er bygd i armert betong, innvendig isolert med stein og utvendig forblendet med håndbanket teglstein murt i siksakmønster, sørfløyen er utført i dansk hulsteinsmuring. Kirken har saltak tekket med røde teglpanner, tårnet har lavt pyramidetak, kronet av et gyllent kors på en gyllen globe, et gammelt kristent symbol. Kirken har 300 sitteplasser, som kan utvides med 200 i tilstøtende menighetssal. | ||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Glassmaleriene er utført av arkitekt Greves bror, maleren Bernhard Greve. Motivene i det runde vestvinduet fremstiller «Ordet ble kjød» med Maria og engelen. Korvinduet, som erstatter altertavlen, fremstiller kvinnene og disiplene ved den tomme grav, og over dem den oppstandne Kristus i samtale med Maria Magdalena. Malerier av Lagertha Munthe, vevet teppe av Kristin Sommerfeldt. De kirkelige bruksgjenstander er mest mulig preget med johanneiske motiver. Johannesevangeliets Jesusord om «levende vann» var for øvrig tidligere symbolisert ved en sprudlende fontene på den åpne, firkantede plassen ved kirken, som biskop Berggrav ved grunnsteinsnedleggelsen kalte «Solplassen». Den parkmessige bearbeidelsen av kirkeområdet er utført av anleggsgartner Ernst Pihl Olsen. | Glassmaleriene er utført av arkitekt Greves bror, maleren Bernhard Greve. Motivene i det runde vestvinduet fremstiller «Ordet ble kjød» med Maria og engelen. Korvinduet, som erstatter altertavlen, fremstiller kvinnene og disiplene ved den tomme grav, og over dem den oppstandne Kristus i samtale med Maria Magdalena. Malerier av Lagertha Munthe, vevet teppe av Kristin Sommerfeldt. De kirkelige bruksgjenstander er mest mulig preget med johanneiske motiver. Johannesevangeliets Jesusord om «levende vann» var for øvrig tidligere symbolisert ved en sprudlende fontene på den åpne, firkantede plassen ved kirken, som biskop Berggrav ved grunnsteinsnedleggelsen kalte «Solplassen». Den parkmessige bearbeidelsen av kirkeområdet er utført av anleggsgartner Ernst Pihl Olsen. | ||
| − | Utenfor kirken står Joseph Grimelands ''Blinde tiggere fra Marrakech'', reist 1983. | + | Utenfor kirken står Joseph Grimelands skulptur ''Blinde tiggere fra Marrakech'', reist 1983. |
== Referanser til denne artikkelen == | == Referanser til denne artikkelen == | ||
Revisjonen fra 12. apr. 2018 kl. 15:37
Røa kirke, Nordengveien 9, ligger i et lite skogholt like nord for Røa sentrum. Det høye tårnet gjør at kirken kan sees på lang avstand.
Planer om en kirke på Røa kom etter den store utbyggingen i området i 1930-årene. I 1935 kjøpte en kirkekomité en tomt på ti mål av Nordre Røed gård, som godseier Harald Løvenskiold var villig til å selge til dette formåetl. Kommunearkitekt Georg Greve utarbeidet planer for kirken. Biskop Eivind Berggrav la ned grunnsteinen 9. oktober 1938, og kirken ble deretter oppført etter Greves og hans assistent, arkitekt Kurt Jørgensens, planer, med Harald Jørgensen og murmester Ørnulf Daasnes som byggeledere. Den ble innviet 12. november 1939 av biskop Berggrav med kong Haakon 7 til stede. Da Huseby skole ble rekvirert under krigen, tok man menighetshuset i bruk som undervisningslokale for elevene. Kirken ble beslaglagt av tyskerne 8. september 1943. Hvorvidt de brukte den til gudstjenester, er ukjent. Røa ble egen menighet, utskilt fra Ullern, i 1957. Voksen menighet ble utskilt 1971 og fikk egen kirke 1995.
Røa kirke er en arbeidskirke med kirkerom, menighetssal, kontorer, frittstående tårn og en sørfløy med bl.a. kirketjernerbolig og barnehage, oppført i en stil der man både ser elementer fra nyklassisismen og funksjonalismen. Den er bygd i armert betong, innvendig isolert med stein og utvendig forblendet med håndbanket teglstein murt i siksakmønster, sørfløyen er utført i dansk hulsteinsmuring. Kirken har saltak tekket med røde teglpanner, tårnet har lavt pyramidetak, kronet av et gyllent kors på en gyllen globe, et gammelt kristent symbol. Kirken har 300 sitteplasser, som kan utvides med 200 i tilstøtende menighetssal.
De tre kirkeklokkene med hver sin inskripsjon: Tro, Håp og Kjærlighet er levert av Olsen Nauens Klokkestøperi. Orgelet med 30 stemmer ble levert av Jørgensen, 1955. I 2005 fikk kirken et nytt orgel med 27 stemmer, levert av Ryde & Berg.
Glassmaleriene er utført av arkitekt Greves bror, maleren Bernhard Greve. Motivene i det runde vestvinduet fremstiller «Ordet ble kjød» med Maria og engelen. Korvinduet, som erstatter altertavlen, fremstiller kvinnene og disiplene ved den tomme grav, og over dem den oppstandne Kristus i samtale med Maria Magdalena. Malerier av Lagertha Munthe, vevet teppe av Kristin Sommerfeldt. De kirkelige bruksgjenstander er mest mulig preget med johanneiske motiver. Johannesevangeliets Jesusord om «levende vann» var for øvrig tidligere symbolisert ved en sprudlende fontene på den åpne, firkantede plassen ved kirken, som biskop Berggrav ved grunnsteinsnedleggelsen kalte «Solplassen». Den parkmessige bearbeidelsen av kirkeområdet er utført av anleggsgartner Ernst Pihl Olsen.
Utenfor kirken står Joseph Grimelands skulptur Blinde tiggere fra Marrakech, reist 1983.