Forskjell mellom versjoner av «Maridalen»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | + | '''Maridalen,''' dalføre nordover fra [[Brekke (strøk)|Brekke]]; del av Marka ([[Marka (bydel)|bydel Marka]]), men hører administrativt inn under [[Nordre Aker (bydel)|bydel Nordre Aker]]. Ca. 650 innb. | |
| − | Navnet er etter kirken i dalen ([[Margarethakirken]]), bygd ca. 1250, som var viet til Sankta Margareta. Kongen hadde på det tidspunkt overdratt kirken med prestegård og 17 andre gårder i dalen som kirkegods til Mariakirken i Oslo. Kirkeruiner på Kirkeby i Maridalen. | + | Navnet er etter kirken i dalen ([[Margarethakirken]]), bygd ca. 1250, som var viet til Sankta Margareta. Kongen hadde på det tidspunkt overdratt kirken med prestegård og 17 andre gårder i dalen som kirkegods til Mariakirken i Oslo. Kirkeruiner på [[Kirkeby]] i Maridalen. |
| − | Maridalen lå stort sett øde innpå 200 år etter svartedauden. Med krongodssalg og utvikling av skogsdrift og sagbruk etter reformasjonen tok bosettingen seg opp igjen. I 1790-årene ble det anlagt en stangjernshammer ved [[Hammeren]] med veiforbindelse vestover til Fossum Verk (Ankerveien), senere videre nordover til Hakadals Verk (Greveveien). Ved Skar var det kruttverk fra 1850-årene, flyttet til Raufoss 1898. Det er fortsatt drift ved en rekke av gårdene i Maridalen, men husdyrhold ble forbudt 1967 pga. drikkevannsforsyningen fra Maridalsvannet. Byens utbyggingsbehov har økt presset mot natur- og gårdsmiljø. Maridalen landskapsvernområde opprettet 2001. Verneinteressene har organisert seg i foreningen Maridalens Venner. Maridalen har egen skole og kapell. Bussforbindelse til Nydalen. | + | Maridalen lå stort sett øde innpå 200 år etter svartedauden. Med krongodssalg og utvikling av skogsdrift og sagbruk etter reformasjonen tok bosettingen seg opp igjen. I 1790-årene ble det anlagt en stangjernshammer ved [[Hammeren]] med veiforbindelse vestover til Fossum Verk (Ankerveien), senere videre nordover til Hakadals Verk (Greveveien). Ved [[Skar (strøk)|Skar]] var det kruttverk fra 1850-årene, flyttet til Raufoss 1898. Her ble det anlagt en militærleir, Skar leir, utbygd av tyskerne under krigen. Det er fortsatt drift ved en rekke av gårdene i Maridalen, men husdyrhold ble forbudt 1967 pga. drikkevannsforsyningen fra Maridalsvannet. Byens utbyggingsbehov har økt presset mot natur- og gårdsmiljø. Maridalen landskapsvernområde opprettet 2001. Verneinteressene har organisert seg i foreningen Maridalens Venner. Maridalen har egen skole og kapell. Bussforbindelse til Nydalen. |
== Referanser i denne artikkelen == | == Referanser i denne artikkelen == | ||
Revisjonen fra 14. apr. 2018 kl. 16:30
Maridalen, dalføre nordover fra Brekke; del av Marka (bydel Marka), men hører administrativt inn under bydel Nordre Aker. Ca. 650 innb.
Navnet er etter kirken i dalen (Margarethakirken), bygd ca. 1250, som var viet til Sankta Margareta. Kongen hadde på det tidspunkt overdratt kirken med prestegård og 17 andre gårder i dalen som kirkegods til Mariakirken i Oslo. Kirkeruiner på Kirkeby i Maridalen.
Maridalen lå stort sett øde innpå 200 år etter svartedauden. Med krongodssalg og utvikling av skogsdrift og sagbruk etter reformasjonen tok bosettingen seg opp igjen. I 1790-årene ble det anlagt en stangjernshammer ved Hammeren med veiforbindelse vestover til Fossum Verk (Ankerveien), senere videre nordover til Hakadals Verk (Greveveien). Ved Skar var det kruttverk fra 1850-årene, flyttet til Raufoss 1898. Her ble det anlagt en militærleir, Skar leir, utbygd av tyskerne under krigen. Det er fortsatt drift ved en rekke av gårdene i Maridalen, men husdyrhold ble forbudt 1967 pga. drikkevannsforsyningen fra Maridalsvannet. Byens utbyggingsbehov har økt presset mot natur- og gårdsmiljø. Maridalen landskapsvernområde opprettet 2001. Verneinteressene har organisert seg i foreningen Maridalens Venner. Maridalen har egen skole og kapell. Bussforbindelse til Nydalen.