Forskjell mellom versjoner av «Østensjøbanen»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| + | |||
'''Østensjøbanen''', en av T-banens grenlinjer. Strekningen fra [[Stortinget stasjon|Stortinget]] til [[Mortensrud (strøk)|Mortensrud]] er 14 km lang og har 16 stasjoner, hvorav 5 i tunnel. Banen er nå del av linje 3 Kolsås–Mortensrud. | '''Østensjøbanen''', en av T-banens grenlinjer. Strekningen fra [[Stortinget stasjon|Stortinget]] til [[Mortensrud (strøk)|Mortensrud]] er 14 km lang og har 16 stasjoner, hvorav 5 i tunnel. Banen er nå del av linje 3 Kolsås–Mortensrud. | ||
Revisjonen fra 23. mai 2018 kl. 15:17
Østensjøbanen, en av T-banens grenlinjer. Strekningen fra Stortinget til Mortensrud er 14 km lang og har 16 stasjoner, hvorav 5 i tunnel. Banen er nå del av linje 3 Kolsås–Mortensrud.
Opprinnelig ble Østensjøbanen anlagt av A/S Akersbanerne som en direkte forlengelse av bytrikkens linje til Etterstad. Strekningen Etterstad–Bryn stod ferdig i 1923 og ble til å begynne med trafikkert med bytrikker fra Kristiania Sporveisselskab («Grønntrikken»), som en del av linje 7. Vognene til Bryn ble skiltet med en ekstra Ø (Østre gravlund), og gikk Homansby–Stortorvet–Etterstad–Bryn. 1926 var banen ferdig frem til Oppsal stasjon, og ble deretter drevet som en ren forstadsbane i A/S Akersbanernes regi, med omstigning mellom bytrikk og forstadsbane på Etterstad. Samtrafikk med A/S Bærumsbanen fra 1937 innebar direkte vogner fra Oppsal via Etterstad–Østbanen–Skøyen til Jar og Kolsås, under betegnelsen Lilleaker–Østensjøbanen (LØB). Forlenget til Bøler 1958. Strekningen Bøler–Jernbanetorget ble omlagt til T-bane 1967, forlenget til Skullerud samme år. Strekningen Skullerud–Mortensrud åpnet 1998.