Forskjell mellom versjoner av «W. C. Fabritius & Sønner»
(Created page with "A/S, boktrykkeri og forlag etablert i 1844 da boktrykker Wilhelm Christian K. Fabritius (1816–87) kjøpte trykkerivirksomheten til bokhandler- og boktrykkerfirmaet Guldberg...") |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | A/S, boktrykkeri og forlag etablert i 1844 da boktrykker Wilhelm Christian K. Fabritius (1816–87) kjøpte trykkerivirksomheten til bokhandler- og boktrykkerfirmaet Guldberg & Dzwonkowski i Storgata 27. Dette firmaet var etablert av Carl August Guldberg (1812–92) og polakken Adam Dzwonkowski (1815–76). Fabritius flyttet i 1854 til lokaler i Øvre Slottsgate 25, en eiendom han kjøpte i 1864. Han tok også opp en viss forlagsvirksomhet og trykket bl.a. dagsavisen Aftenbladet, som han lenge eide, og ukebladet Skilling-Magazin. Etter at hans sønn Jonathan og svigersønn Erling Nielsen kom med, skiftet firmaet i 1887 navn til W.C. Fabritius & Sønner. I 1899 ble det omdannet til et aksjeselskap med tyske Hermann A. Scheibler (1854–1929) som disponent. Scheibler og hans sønn Hroar S. Scheibler (1888–1974) overtok i 1924 eierinteressene, og ved farens død i 1929 ble Hroar Scheibler eneinnehaver og leder av firmaet. Fabritius ble i 1958 underlagt en ideell stiftelse (Institusjonen Scheibler). | + | '''Fabritius & Sønner''', A/S, boktrykkeri og forlag etablert i 1844 da boktrykker Wilhelm Christian K. Fabritius (1816–87) kjøpte trykkerivirksomheten til bokhandler- og boktrykkerfirmaet Guldberg & Dzwonkowski i Storgata 27. Dette firmaet var etablert av Carl August Guldberg (1812–92) og polakken Adam Dzwonkowski (1815–76). Fabritius flyttet i 1854 til lokaler i [[Øvre Slottsgate]] 25, en eiendom han kjøpte i 1864. Han tok også opp en viss forlagsvirksomhet og trykket bl.a. dagsavisen [[Aftenbladet|Aftenblade]]<nowiki/>t, som han lenge eide, og ukebladet Skilling-Magazin. Etter at hans sønn Jonathan og svigersønn Erling Nielsen kom med, skiftet firmaet i 1887 navn til W. C. Fabritius & Sønner. I 1899 ble det omdannet til et aksjeselskap med tyske Hermann A. Scheibler (1854–1929) som disponent. Scheibler og hans sønn Hroar S. Scheibler (1888–1974) overtok i 1924 eierinteressene, og ved farens død i 1929 ble Hroar Scheibler eneinnehaver og leder av firmaet. Fabritius ble i 1958 underlagt en ideell stiftelse (Institusjonen Scheibler). |
| − | Foruten trykkeri drev Fabritius & Sønner også forlagsvirksomhet, bokbinderi, billettrykkeri m.m. Det trykket bl.a. Telefonkatalogen i over hundre år, tippekupongene, postgiroblankettene, NRKs programblad og selvangivelsesskjemaene. Hovedproduktet for boktrykkeriet var skole- og lærebøker. Bokbinderiet ble etablert i 1914, og i 1919 fikk trykkeriet et moderne rotasjonstrykkeri, da man kjøpte With & Co. i St. Olavs gate 6. Her holdt også billett- og formularrykkeriet til 1957–67. I 1917 fikk firmaet en egen reklameavdeling, i 1924 utskilt som datterselskapet Fabritius Reklamebyrå A/S. Det hadde en periode lokaler i Universitetsgata 20. | + | Foruten trykkeri drev Fabritius & Sønner også forlagsvirksomhet, bokbinderi, billettrykkeri m.m. Det trykket bl.a. Telefonkatalogen i over hundre år, tippekupongene, postgiroblankettene, NRKs programblad og selvangivelsesskjemaene. Hovedproduktet for boktrykkeriet var skole- og lærebøker. Bokbinderiet ble etablert i 1914, og i 1919 fikk trykkeriet et moderne rotasjonstrykkeri, da man kjøpte With & Co. i [[St. Olavs gate]] 6. Her holdt også billett- og formularrykkeriet til 1957–67. I 1917 fikk firmaet en egen reklameavdeling, i 1924 utskilt som datterselskapet Fabritius Reklamebyrå A/S. Det hadde en periode lokaler i [[Universitetsgata]] 20. |
| − | Etter den annen verdenskrig fikk firmaet plassproblemer og hadde en tid produksjon på 12 steder i byen. I 1954 kjøpte Fabritius eiendommen Sagveien 11 ved Akerselva (senere utvidet med Sagveien 3, 5 og 7) og flyttet mye av trykkerivirksomheten hit. Samtidig arbeidet man med planer om et nytt anlegg på Alnabru, hvor firmaet i 1946 hadde kjøpt deler av Nordre Hovin gård fra kommunen. Etter at byggetillatelse ble innvilget i 1954, ble de første lokalene åpnet i 1956, og ved utløpet av 1960-årene var firmaets trykkerivirksomhet (Fabritius A/S) samlet her i et moderne anlegg (Brobekkveien 80). | + | Etter den annen verdenskrig fikk firmaet plassproblemer og hadde en tid produksjon på 12 steder i byen. I 1954 kjøpte Fabritius eiendommen [[Sagveien]] 11 ved Akerselva (senere utvidet med Sagveien 3, 5 og 7) og flyttet mye av trykkerivirksomheten hit. Samtidig arbeidet man med planer om et nytt anlegg på Alnabru, hvor firmaet i 1946 hadde kjøpt deler av [[Hovin gård|Nordre Hovin gård]] fra kommunen. Etter at byggetillatelse ble innvilget i 1954, ble de første lokalene åpnet i 1956, og ved utløpet av 1960-årene var firmaets trykkerivirksomhet (Fabritius A/S) samlet her i et moderne anlegg ([[Brobekkveien]] 80). |
| − | Fabritius & Sønner overtok i 1951 Vårt Lands trykkeri, i 1978 [[Grøndahl & Søn]]s trykkeri og i 1984 [[ | + | Fabritius & Sønner overtok i 1951 [[Vårt Land|Vårt Lands]] trykkeri, i 1978 [[Grøndahl & Søn]]s trykkeri og i 1984 [[Aas & Wahls Boktrykkeri|Aas & Wahl]], og det var da Norges største grafiske konsern. Trykkeribedriften Fabritius AS ble i 1991 overtatt av det svenske Elanders-konsernet og i 2002 videresolgt til Kragerø-bedriften Naper. Trykkerivirksomheten i Oslo ble avsluttet i 2004. Det nåværende Fabritius Gruppen i Brobekkveien er et rent eiendomsselskap eid av Bjørn Rune Gjelsten. |
| − | + | [[Kategori:Bedrifter]] | |
| − | |||
| − | [[ | ||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
Revisjonen fra 5. jul. 2018 kl. 17:25
Fabritius & Sønner, A/S, boktrykkeri og forlag etablert i 1844 da boktrykker Wilhelm Christian K. Fabritius (1816–87) kjøpte trykkerivirksomheten til bokhandler- og boktrykkerfirmaet Guldberg & Dzwonkowski i Storgata 27. Dette firmaet var etablert av Carl August Guldberg (1812–92) og polakken Adam Dzwonkowski (1815–76). Fabritius flyttet i 1854 til lokaler i Øvre Slottsgate 25, en eiendom han kjøpte i 1864. Han tok også opp en viss forlagsvirksomhet og trykket bl.a. dagsavisen Aftenbladet, som han lenge eide, og ukebladet Skilling-Magazin. Etter at hans sønn Jonathan og svigersønn Erling Nielsen kom med, skiftet firmaet i 1887 navn til W. C. Fabritius & Sønner. I 1899 ble det omdannet til et aksjeselskap med tyske Hermann A. Scheibler (1854–1929) som disponent. Scheibler og hans sønn Hroar S. Scheibler (1888–1974) overtok i 1924 eierinteressene, og ved farens død i 1929 ble Hroar Scheibler eneinnehaver og leder av firmaet. Fabritius ble i 1958 underlagt en ideell stiftelse (Institusjonen Scheibler).
Foruten trykkeri drev Fabritius & Sønner også forlagsvirksomhet, bokbinderi, billettrykkeri m.m. Det trykket bl.a. Telefonkatalogen i over hundre år, tippekupongene, postgiroblankettene, NRKs programblad og selvangivelsesskjemaene. Hovedproduktet for boktrykkeriet var skole- og lærebøker. Bokbinderiet ble etablert i 1914, og i 1919 fikk trykkeriet et moderne rotasjonstrykkeri, da man kjøpte With & Co. i St. Olavs gate 6. Her holdt også billett- og formularrykkeriet til 1957–67. I 1917 fikk firmaet en egen reklameavdeling, i 1924 utskilt som datterselskapet Fabritius Reklamebyrå A/S. Det hadde en periode lokaler i Universitetsgata 20.
Etter den annen verdenskrig fikk firmaet plassproblemer og hadde en tid produksjon på 12 steder i byen. I 1954 kjøpte Fabritius eiendommen Sagveien 11 ved Akerselva (senere utvidet med Sagveien 3, 5 og 7) og flyttet mye av trykkerivirksomheten hit. Samtidig arbeidet man med planer om et nytt anlegg på Alnabru, hvor firmaet i 1946 hadde kjøpt deler av Nordre Hovin gård fra kommunen. Etter at byggetillatelse ble innvilget i 1954, ble de første lokalene åpnet i 1956, og ved utløpet av 1960-årene var firmaets trykkerivirksomhet (Fabritius A/S) samlet her i et moderne anlegg (Brobekkveien 80).
Fabritius & Sønner overtok i 1951 Vårt Lands trykkeri, i 1978 Grøndahl & Søns trykkeri og i 1984 Aas & Wahl, og det var da Norges største grafiske konsern. Trykkeribedriften Fabritius AS ble i 1991 overtatt av det svenske Elanders-konsernet og i 2002 videresolgt til Kragerø-bedriften Naper. Trykkerivirksomheten i Oslo ble avsluttet i 2004. Det nåværende Fabritius Gruppen i Brobekkveien er et rent eiendomsselskap eid av Bjørn Rune Gjelsten.