Hovin gård
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykartHovin, gård med gnr. 122, var en av Groruddalens største gårder. Navnet kommer av norrønt hof, tempel, og vin, naturlig eng. Antagelig har gården tilhørt Torshov i hedensk tid. 1599 tilhørte gården Oslo Domkapitel, den er oppført som eiendommen til Lesemesteren i Oslo i hele første halvdel av 1600-tallet, men ble solgt til private 1664.
Så tidlig som 1578 er ødegårdene Skreksrud og Graff nevnt under Hovin. 1911 ble Hovin kjøpt av A/S Hovind Gaard & Teglverk, 1915 av Kristiania kommune. Teglverket var i drift til 1967. Gården er delt i flere bruk.
1. Søndre Hovin, gnr. 122/182, St. Jørgens vei 61. Våningshuset står fortsatt og benyttes som barnehage, det er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt.
2. Mellom Hovin, gnr. 122/2, Ulvenveien 88a. Tidligere plassen Hoviefjøset. Våningshuset i sveitserstil ble revet 1997.
3. Nordre Hovin, gnr. 122/6, Østre Aker vei 45, utskilt etter 1840. Regulert til bevaring.
4. Solberg, gnr. 122/9, Østre Aker vei 9, fradelt Hovin 1860. Våningshuset revet i 1980-årene.
5. Volla, gnr. 122/9, lå ved Strømsveien 262. Tidligere husmannsplass (1771) under Hovin. Revet.
6. Østre Ødegården, gnr. 122/3, Tittutveien, også kalt Tittut. Husmannsplass i 1771.
7. Vestre Ødegården, gnr. 122/5, Alnabru skiftestasjon. Tidligere husmannsplass under Hovin. Revet.
Gården hadde i 1771 følgende husmannsplasser: Titut, Hoviefjøset, Ødegården, Højhald, Wolla og Kollebonden.