Forskjell mellom versjoner av «Bjølsen gård»
m (Astrid flyttet siden Bjølsen (gård) til Bjølsen gård) |
|
(Ingen forskjell)
|
Revisjonen fra 3. aug. 2018 kl. 08:19
Bjølsen, gård med gnr. 56/1, hadde adressen Bjølsengata 22b, (nå Sarpsborggata 2 og 4 og Stavangergata 23 og 25). Navnet kommer av norrønt Bjorðsin, siste ledd er vin, eng, første ledd er utolket. Gården nevnes første gang 1351. Den var delt i to bruk. I begynnelsen av 1600-tallet var de skattfrie, fordi den ene oppsitter var skysskaffer og den andre «Kongens kullbrenner». 1629 ble den ene gården utlagt til bymark, den andre, gnr. 56/1, var fortsatt krongods til 1650. Senere ble den oppdelt, særlig på 1800-tallet. Til gården hørte et stort parkområde (Bjølsenparken). Statsminister Jens Bratlie bodde på Østre Bjølsen. Gården hadde 1771 fem husmannsplasser, hvorav Smedstuen, Holstein og Bordstuen er navngitt.
I 1912 kjøpte Frelsesarmeen våningshuset på gården og brukte det som gamlehjem under navnet «Kveldssol». Det stod til begynnelsen av 1960-årene, da det ble revet, og blokkene med boliger for ansatte ved Ullevål sykehus ble bygd. Eiendommen Bjølsen gård var blitt ervervet av Oslo kommune 1936. Noen forstøtningsmurer og lindealleen i Bjølsenparken, som førte opp til gården, minner fremdeles om at det her lå et gårdsanlegg.