Forskjell mellom versjoner av «Ljabru gård»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Ljabru''', gård med gnr. 184/1, [[Ljabruveien]] 90. Navnet kommer fra norrønt ''Ljarnarbru'', av elvenavnet ''Ljorn''. Gården, utskilt fra [[Ljan gård|Nedre Ljan]], var egen gård i 1630-årene. Og det var først etter dette, da jorden igjen var blitt ryddet, at den fikk navn etter de eldgamle brostedet over Ljanselva. Gården lå ved den svært bratte Ljabrubakken i den Fredikhaldske kongevei, en bakke som på folkemunne ble kalt «Mærrapina». I 1738 ble gården solgt til oppsitteren Jens Nilssøn. Garver I. P. Rasch kjøpte den i 1831. Gården var gjestgiverei frem til 1880-årene, nå Steienrbarnehagen på Nordstrand. Våningshuset, bygd ca. 1820, er fredet, det er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[Blå skilt|blå skilt.]] | + | '''Ljabru''', gård med gnr. 184/1, [[Ljabruveien]] 90. Navnet kommer fra norrønt ''Ljarnarbru'', av elvenavnet ''Ljorn''. Gården, utskilt fra [[Ljan gård|Nedre Ljan]], var egen gård i 1630-årene. Og det var først etter dette, da jorden igjen var blitt ryddet, at den fikk navn etter de eldgamle brostedet over Ljanselva. Gården lå ved den svært bratte Ljabrubakken i den Fredikhaldske kongevei, en bakke som på folkemunne ble kalt «Mærrapina». I 1738 ble gården solgt til oppsitteren Jens Nilssøn. Garver I. P. Rasch kjøpte den i 1831. Gården var gjestgiverei frem til 1880-årene, nå ''Steienrbarnehagen på Nordstrand''. Våningshuset, bygd ca. 1820, er fredet, det er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[Blå skilt|blå skilt.]] |
| − | |||
| − | |||
| − | |||
[[Kategori:Gårder]] | [[Kategori:Gårder]] | ||
[[Kategori:Blå skilt]] | [[Kategori:Blå skilt]] | ||
| + | [[Kategori:Barnehager]] | ||
Revisjonen fra 9. aug. 2018 kl. 14:40
Ljabru, gård med gnr. 184/1, Ljabruveien 90. Navnet kommer fra norrønt Ljarnarbru, av elvenavnet Ljorn. Gården, utskilt fra Nedre Ljan, var egen gård i 1630-årene. Og det var først etter dette, da jorden igjen var blitt ryddet, at den fikk navn etter de eldgamle brostedet over Ljanselva. Gården lå ved den svært bratte Ljabrubakken i den Fredikhaldske kongevei, en bakke som på folkemunne ble kalt «Mærrapina». I 1738 ble gården solgt til oppsitteren Jens Nilssøn. Garver I. P. Rasch kjøpte den i 1831. Gården var gjestgiverei frem til 1880-årene, nå Steienrbarnehagen på Nordstrand. Våningshuset, bygd ca. 1820, er fredet, det er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt.