Forskjell mellom versjoner av «Nationaltheatret stasjon»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Nationaltheatret stasjon,''' to stasjoner, en T-banestasjon og en jernbanestasjon. | '''Nationaltheatret stasjon,''' to stasjoner, en T-banestasjon og en jernbanestasjon. | ||
| − | T-banestasjonen var til 1987 endestasjon på de vestlige forstadsbaner, åpnet 1928. Anlegget av undergrunnsbanen tok til allerede 1914, men ble utsatt bl.a. pga. uenighet om hvor endestasjonen skulle ligge. Der den kom, var omtrent der [[Ruseløkken (løkke)|Ruseløkken gård]] lå. Dette er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]]. Under krigen var undergrunnsbanestasjonen tilfluktsrom ved flyalarmer, og tyske soldater som var i området her, for eksempel i | + | T-banestasjonen var til 1987 endestasjon på de vestlige forstadsbaner, åpnet 1928. Anlegget av undergrunnsbanen tok til allerede 1914, men ble utsatt bl.a. pga. uenighet om hvor endestasjonen skulle ligge. Der den kom, var omtrent der [[Ruseløkken (løkke)|Ruseløkken gård]] lå. Dette er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]]. Under krigen var undergrunnsbanestasjonen tilfluktsrom ved flyalarmer, og tyske soldater som var i området her, for eksempel i «Deutsches Haus», hadde stående ordre om å søke tilflukt her. Etter sammenkoplingen av de østlige og vestlige T-banestrekningene er Nationaltheatret en ordinær stasjon der alle T-banens linjer passerer. |
Jernbanestasjonen er en fjernstyrt stasjon på [[Drammensbanen]] ved km 1,40. Den ble tatt i bruk 1980, og er Norges nest største jernbanestasjon (i antall reisende), den hadde fra starten kun to spor. I forbindelse med det nye flytoget til Gardermoen ble stasjonen utvidet, med to spor til, slik at den nå har fire spor. 1999 stod den nye stasjonen ferdig (ark. LPO arkitektur & design), med ny perrong og de to nye sporene i en egen tunnel parallelt med den eksisterende; også publikumsarealene ble betydelig utvidet. Hovedinngangen til den nye stasjonen er fra [[Ruseløkkveien]]. Samtidig ble det anlagt en ny nedgang fra krysset [[Parkveien]]/Drammensveien (nå [[Henrik Ibsens gate (ny)|Henrik Ibsens gate]]) og det er innendørs overgang til både østgående og vestgående T-bane. Stasjonen er utført i et minimalistisk preg, med mye stål, glass og betong. Kunstneriske bidrag av Anne-Karin Furunes, Ola Enstad, Bård Breivik, Katrine Giæver og Terje Roalkvam. | Jernbanestasjonen er en fjernstyrt stasjon på [[Drammensbanen]] ved km 1,40. Den ble tatt i bruk 1980, og er Norges nest største jernbanestasjon (i antall reisende), den hadde fra starten kun to spor. I forbindelse med det nye flytoget til Gardermoen ble stasjonen utvidet, med to spor til, slik at den nå har fire spor. 1999 stod den nye stasjonen ferdig (ark. LPO arkitektur & design), med ny perrong og de to nye sporene i en egen tunnel parallelt med den eksisterende; også publikumsarealene ble betydelig utvidet. Hovedinngangen til den nye stasjonen er fra [[Ruseløkkveien]]. Samtidig ble det anlagt en ny nedgang fra krysset [[Parkveien]]/Drammensveien (nå [[Henrik Ibsens gate (ny)|Henrik Ibsens gate]]) og det er innendørs overgang til både østgående og vestgående T-bane. Stasjonen er utført i et minimalistisk preg, med mye stål, glass og betong. Kunstneriske bidrag av Anne-Karin Furunes, Ola Enstad, Bård Breivik, Katrine Giæver og Terje Roalkvam. | ||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
[[Kategori:Stasjoner]] | [[Kategori:Stasjoner]] | ||
[[Kategori:Blå skilt]] | [[Kategori:Blå skilt]] | ||
| + | [[Kategori:Jernbane]] | ||
| + | [[Kategori:T-baner og forstadsbaner]] | ||
Revisjonen fra 15. aug. 2018 kl. 18:35
Nationaltheatret stasjon, to stasjoner, en T-banestasjon og en jernbanestasjon.
T-banestasjonen var til 1987 endestasjon på de vestlige forstadsbaner, åpnet 1928. Anlegget av undergrunnsbanen tok til allerede 1914, men ble utsatt bl.a. pga. uenighet om hvor endestasjonen skulle ligge. Der den kom, var omtrent der Ruseløkken gård lå. Dette er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt. Under krigen var undergrunnsbanestasjonen tilfluktsrom ved flyalarmer, og tyske soldater som var i området her, for eksempel i «Deutsches Haus», hadde stående ordre om å søke tilflukt her. Etter sammenkoplingen av de østlige og vestlige T-banestrekningene er Nationaltheatret en ordinær stasjon der alle T-banens linjer passerer.
Jernbanestasjonen er en fjernstyrt stasjon på Drammensbanen ved km 1,40. Den ble tatt i bruk 1980, og er Norges nest største jernbanestasjon (i antall reisende), den hadde fra starten kun to spor. I forbindelse med det nye flytoget til Gardermoen ble stasjonen utvidet, med to spor til, slik at den nå har fire spor. 1999 stod den nye stasjonen ferdig (ark. LPO arkitektur & design), med ny perrong og de to nye sporene i en egen tunnel parallelt med den eksisterende; også publikumsarealene ble betydelig utvidet. Hovedinngangen til den nye stasjonen er fra Ruseløkkveien. Samtidig ble det anlagt en ny nedgang fra krysset Parkveien/Drammensveien (nå Henrik Ibsens gate) og det er innendørs overgang til både østgående og vestgående T-bane. Stasjonen er utført i et minimalistisk preg, med mye stål, glass og betong. Kunstneriske bidrag av Anne-Karin Furunes, Ola Enstad, Bård Breivik, Katrine Giæver og Terje Roalkvam.