Karl Johan-kvartalet

Karl Johan-kvartalet, kvartalet mellom Karl Johans gate, Universitetsgata, Kristian IV’s gate og Rosenkrantz’ gate. Det ble utparsellert og bebygd i forbindelse med H. D. F. Lindstows Karl Johan-regulering 1840–60. Området bestod tidligere av to eiendommer, maleren Bendix Holms hage (nåværende Karl Johans gate 33–43) og deler av kvestor B. A. Colletts løkke. Kvartalet skulle etter den opprinnelige planen vært delt på midten av en gate nord–sør, mellom Karl Johans gate og Kristian IV’s gate, noe som aldri ble realisert. Langs Karl Johans gate ble det derimot bygd en sammenhengende rekke av leiegårder. De indre områdene i kvartalet ble nokså tilfeldig bebygd med bakbygninger, staller, uthus og verksteder. Rørlegger C. Blunck hadde fra 1872 et stort verksted her, og i begynnelsen av 1890-årene oppførte en dyrlege Nyquist en stallbygning i to etasjer med plass til 52 hester. En del av disse indre bygningene ble senere brukt som teatre og kinoer (Carl Johan-teatret, Palassteatret og Victoria). Den dårlige utnyttelsen av dette sentrale området førte tidlig til planer om forbedring og nyregulering. Alt i 1890-årene ble det dannet et selskap, A/S Karl Johan-Passagen, med formål å få laget en butikkpassasje á la City-Passasjen fra Karl Johans gate til Sehesteds gate. I 1930-årene forelå ombygningsplaner for enkelte eiendommer, og i 1950-årene planer om sanering av deler av kvartalet.

I 1962 avholdt tomteeierne en arkitektkonkurranse, der to utkast fikk 2. premie (ingen 1.), Håkon Mjelvas og Knut Møllers. Karl Johan-fasaden var stort sett tenkt bevart, men hjørnebygningene, «Grosch-gården» og «Magnus-gården» ble foreslått revet, og ny bebyggelse reist inne i kvartalet. Møller foreslo 7-etasjers bygg, Mjelva en del 4-etasjers hus og et 25-etasjers høyhus. Dette vakte sterk debatt. Det Norske Teatret, som var en av de viktigste grunneierne, og hvis finansiering av nytt teaterbygg var et viktig moment i saken, foretrakk Mjelvas plan, og han fikk i oppdrag å bearbeide planen. 1969 forelå den nye planen. Den innebar riving av Karl Johan-fasaden og oppføring av to høyblokker på 16 og 20 etasjer. Bygningsrådet gikk i mot planen, men bystyret fattet ikke noe prinsippvedtak mot høyhusene, men ønsket å få planen bearbeidet og høyhusene redusert, noe som så skjedde. En opphetet debatt for og i mot høyhus fant sted. Antikvariske myndigheter, Oslo Arkitektforening og Selskabet for Oslo Byes Vel gikk sterkt imot. 1972 vedtok Bystyret Mjelvas reguleringsplan, med med så lite flertall at saken kunne ankes inn for Kongen. 1973 ble planen forkastet av Miljøverndepartementet, som begrunnet avslaget med at dette miljøet var en nasjonal sak og ikke bare en Oslo-sak.

En reguleringsplan utarbeidet av Byplankontoret i samarbeid med arkitektfirmaet Telje–Torp–Aasen på grunnlag av Mjelvas og en senere plan fra Viksjø’s Arkitektkontor A/S (utarbeidet 1971), dannet grunnlaget for den planen som ble vedtatt 1976 og senere utført. Den innebar delvis sanering og nybygging uten høyhus, delvis rehabilitering. Nr. 41 og 43 ble revet 1982, men gjenoppført 1985 med kopier av de gamle fasadene. Det Norske Teatrets nybygg mot Kristian IV’s gate stod ferdig 1985. «Paléet butikksenter» (Karl Johans gate 37–43) åpnet 1990. ØR