Forskjell mellom versjoner av «Etterstad gård»
m (Astrid flyttet siden Etterstad (gård) til Etterstad gård) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Etterstad''', gård med gnr. 136, lå ved [[Helsfyr (strøk)|Helsfyr]] ved dagens buss- og drosjeholdeplass. Navnet kommer av norrønt ''Eitilsstaðir'', sammensatt av mannsnavnet ''Eitill'' og ''stað''. Gården omtales i middelalderen. Solgt til Christiania 1795. Etterstad ble benyttet til ekserserplass og travbane inntil Bjerkebanen stod ferdig. Også benyttet til rettersted, | + | '''Etterstad''', gård med gnr. 136, lå ved [[Helsfyr (strøk)|Helsfyr]] ved dagens buss- og drosjeholdeplass. Navnet kommer av norrønt ''Eitilsstaðir'', sammensatt av mannsnavnet ''Eitill'' og ''stað''. Gården omtales i middelalderen. Solgt til Christiania 1795. Etterstad ble benyttet til ekserserplass og travbane inntil Bjerkebanen stod ferdig. Også benyttet til rettersted. Byens to siste halshugde mordere, Friedrich W. Priess og Knud Fredrik Chr. Simonsen ble halshugget på Etterstadsletta 19. april 1864; henrettelser som den gang var en folkeforlystelse, samlet 5000 tilskuere. Dette var den siste offentlige henrettelsen i Christiania. |
| − | + | [[Kategori:Gårder]] | |
| − | |||
| − | |||
| − | [[Kategori:Gårder]] | ||
Revisjonen fra 12. nov. 2018 kl. 09:46
Etterstad, gård med gnr. 136, lå ved Helsfyr ved dagens buss- og drosjeholdeplass. Navnet kommer av norrønt Eitilsstaðir, sammensatt av mannsnavnet Eitill og stað. Gården omtales i middelalderen. Solgt til Christiania 1795. Etterstad ble benyttet til ekserserplass og travbane inntil Bjerkebanen stod ferdig. Også benyttet til rettersted. Byens to siste halshugde mordere, Friedrich W. Priess og Knud Fredrik Chr. Simonsen ble halshugget på Etterstadsletta 19. april 1864; henrettelser som den gang var en folkeforlystelse, samlet 5000 tilskuere. Dette var den siste offentlige henrettelsen i Christiania.