Forskjell mellom versjoner av «Gimle terrasse»
| Linje 7: | Linje 7: | ||
'''2–4, 6–8'''. Tomannsboliger i to etasjer fra 1912 (ark. Harald Hals). Nr. '''6''' er Litauens ambassade. | '''2–4, 6–8'''. Tomannsboliger i to etasjer fra 1912 (ark. Harald Hals). Nr. '''6''' er Litauens ambassade. | ||
| − | '''3–7.''' Utgjør sammen med resten av kvartalet [[Gimlekomplekset]], bygd 1922–25 som boliger for statstjenestemenn. | + | '''3–7.''' Utgjør sammen med resten av kvartalet [[Gimlekomplekset]], bygd 1922–25 som boliger for statstjenestemenn. Mesteparten av Gimlekomplekset ble fra 1990-årene solgt; nr. '''3''' ble solgt 2001. Staten eier fortsatt Gimle terrasse '''5''' og '''7''' som leies ut til statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere. |
'''10.''' Bygård oppført 1919 (ark. Søren W. Opsahl), ombygd 1995 med påbygd loftsleilighet for finansmannen Chr. Sveaas. | '''10.''' Bygård oppført 1919 (ark. Søren W. Opsahl), ombygd 1995 med påbygd loftsleilighet for finansmannen Chr. Sveaas. | ||
Revisjonen fra 28. jan. 2019 kl. 09:32
Gimle terrasse, Frogner, bydel Frogner, fra Sophus Lies gate til blindvei forbi Thomas Heftyes gate. Attraktiv boliggate.
Bygninger m.m.:
1. Eldre våningshus, hovedbølet på løkken Gimle. Her bodde under krigen ekspedisjonssjef Finn Støren, Quislings uformelle utenriksminister, leder for Direktoratet for Spesialorientering, etter tidligere å ha bodd i Tidemands gate 7.
2–4, 6–8. Tomannsboliger i to etasjer fra 1912 (ark. Harald Hals). Nr. 6 er Litauens ambassade.
3–7. Utgjør sammen med resten av kvartalet Gimlekomplekset, bygd 1922–25 som boliger for statstjenestemenn. Mesteparten av Gimlekomplekset ble fra 1990-årene solgt; nr. 3 ble solgt 2001. Staten eier fortsatt Gimle terrasse 5 og 7 som leies ut til statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere.
10. Bygård oppført 1919 (ark. Søren W. Opsahl), ombygd 1995 med påbygd loftsleilighet for finansmannen Chr. Sveaas.