Forskjell mellom versjoner av «Grubbegata»

Linje 1: Linje 1:
'''Grubbegata,''' Sentrum, [[St. Hanshaugen (bydel)|bydel St. Hanshaugen]], fra [[Grensen]] til [[Fredensborgveien]]. Gammelt gatenavn med tilknytning til kjøpmann Ulrik Grubbe, som bodde i området på 1700-tallet. På den tiden var dette hovedforbindelsen mellom Christiania og [[Hammersborg (strøk)|Hammersborg]], inntil [[Akersgata]] ble åpnet mot nord. Før saneringen av Hammersborg i 1920- og 1930-årene endte Grubbegata ved [[Hospitalgata]]; gateløpet ble opparbeidet frem til Fredensborgveien 1945–46. En rekke eldre leiegårder på østsiden av gaten ble revet i forbindelse med utvidelsen av Regjeringskvartalet. Kontorbygningene her ble påført store skader under bombeanslaget 22. juli 2011, og den åkalte S-blokken ved [[Einar Gerhardsens plass]] ble revet, mens R 4 lenger sør og Y-blokken ble vedtatt revet. Gaten er nå stengt for trafikk.
+
'''Grubbegata,''' Sentrum, [[St. Hanshaugen (bydel)|bydel St. Hanshaugen]], fra [[Grensen]] til [[Fredensborgveien]]. Gammelt gatenavn med tilknytning til kjøpmann Ulrik Grubbe, som bodde i området på 1700-tallet. På den tiden var dette hovedforbindelsen mellom Christiania og [[Hammersborg (strøk)|Hammersborg]], inntil [[Akersgata]] ble åpnet mot nord. Før saneringen av Hammersborg i 1920- og 1930-årene endte Grubbegata ved [[Hospitalgata]]; gateløpet ble opparbeidet frem til Fredensborgveien 1945–46. En rekke eldre leiegårder på østsiden av gaten ble revet i forbindelse med utvidelsen av Regjeringskvartalet. Kontorbygningene her ble påført store skader under bombeanslaget 22. juli 2011, og den såkalte S-blokken ved [[Einar Gerhardsens plass]] ble revet, mens R 4 lenger sør og Y-blokken ble vedtatt revet. Gaten er nå stengt for trafikk.
  
 
''Bygninger m.m.:''  
 
''Bygninger m.m.:''  
  
'''1-3.''' Dette var den tidligere adressen til [[Høyesteretts hus]]. Nr. '''1''' er en funkisbygning fra 1930-årene, Oslos andre tinghus, nå en del av regjeringskomplekset som huser Kulturdepartementet. Under krigen hadde først Forsyningsdepartementet, senere Næringsdepartementet kontorer her. Fram til 2011 holt Fiskeri- og kystdepartementet til her.  
+
'''1–3.''' Dette var den tidligere adressen til [[Høyesteretts hus]]. Nr. '''1''' er en funkisbygning fra 1930-årene, Oslos andre tinghus, nå en del av regjeringskomplekset som huser Kulturdepartementet. Under krigen hadde først Forsyningsdepartementet, senere Næringsdepartementet kontorer her. Frem til 2011 holt Fiskeri- og kystdepartementet til her.  
  
'''2-4'''. Her lå tidligere en femetasjes forretningsgård fra 1928–31 med forretninger i første etasje. Gården ble revet i midten av 1960-årene og erstattet av KFUM-huset. I den gamle gården hadde ''Deutsche Monatshefte i Norwegen'' sin redaksjon under krigen. Nå bl.a. redaksjonslokaler for [[Dagsavisen]] og [[Vårt Land]].  
+
'''2–4'''. Her lå tidligere en femetasjes forretningsgård fra 1928–31 med forretninger i første etasje. Gården ble revet i midten av 1960-årene og erstattet av KFUM-huset. I den gamle gården hadde ''Deutsche Monatshefte i Norwegen'' sin redaksjon under krigen. Nå bl.a. redaksjonslokaler for [[Dagsavisen]] og [[Vårt Land]].  
  
'''8.''' Her lå tidligere restaurant Justisen, med et godt bevart interiør og atmosfære fra begynnelsen av 1900-tallet, bl.a. en monumental ølpumpe. Bygningen ble revet 1985 for å gi plass for det nye byggetrinnet i Regjeringskvartalet, men Justisen gjenoppsto i sin gamle skikkelse rundt hjørnet i [[Møllergata]].  
+
'''8.''' Her lå tidligere restaurant «Justisen», med et godt bevart interiør og atmosfære fra begynnelsen av 1900-tallet, bl.a. en monumental ølpumpe. Bygningen ble revet 1985 for å gi plass for det nye byggetrinnet i Regjeringskvartalet, men «Justisen» gjenoppsto i sin gamle skikkelse rundt hjørnet i [[Møllergata]].  
  
'''9.''' Høyblokken i [[Regjeringskvartalet]]. Her ligger plassen foran høyblokken der bilbomben ble detonert 22. juli 2011. Frem til 1950-årene lå det en 70 meter lang toetasjes bygning i empirestil langs gaten, dette var hovedbygningen i det gamle [[Rikshospitalet]] i det som ble kalt [[Empirekvartalet]], og ansett som et av byens fineste bygningsmiljøer. Etter at Rikshospitalet ble flyttet til [[Pilestredet]] i 1883, ble bygningene brukt til offentlige kontorer, hovedbygningen i en årrekke av Justisdepartementet, som senere fikk kontorer i høyblokken. Også under krigen, da Sverre Riisnæs var justisminister, holdt Justisdepartementet til her. Bygningen ble revet i 1954.
+
'''9.''' Høyblokken i [[Regjeringskvartalet]]. Her ligger plassen foran høyblokken der bilbomben ble detonert 22. juli 2011. Frem til 1950-årene lå det en 70 m lang toetasjes bygning i empirestil langs gaten, dette var hovedbygningen i det gamle [[Rikshospitalet]] i det som ble kalt [[Empirekvartalet]], og ansett som et av byens fineste bygningsmiljøer. Etter at Rikshospitalet ble flyttet til [[Pilestredet]] i 1883, ble bygningene brukt til offentlige kontorer, hovedbygningen i en årrekke av Justisdepartementet, som senere fikk kontorer i høyblokken. Også under krigen, da Sverre Riisnæs var justisminister, holdt Justisdepartementet til her. Bygningen ble revet i 1954.
  
 
'''19.''' [[Christ kirkegård]] og, på andre siden av gaten, [[Kristparken]]. Det opprinnelige kirkegårdsarealet ble delt i to ved fremføringen av Grubbegata til Fredensborgveien.
 
'''19.''' [[Christ kirkegård]] og, på andre siden av gaten, [[Kristparken]]. Det opprinnelige kirkegårdsarealet ble delt i to ved fremføringen av Grubbegata til Fredensborgveien.
  
== Referanser i denne artikkelen ==
+
  [[Kategori:Gater]]
 
 
[[Christ kirkegård]], [[Høyesteretts hus]], [[Regjeringskvartalet]]
 
[[Kategori:Gater]]
 
 
[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]
 
[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]

Revisjonen fra 4. feb. 2019 kl. 12:33

Grubbegata, Sentrum, bydel St. Hanshaugen, fra Grensen til Fredensborgveien. Gammelt gatenavn med tilknytning til kjøpmann Ulrik Grubbe, som bodde i området på 1700-tallet. På den tiden var dette hovedforbindelsen mellom Christiania og Hammersborg, inntil Akersgata ble åpnet mot nord. Før saneringen av Hammersborg i 1920- og 1930-årene endte Grubbegata ved Hospitalgata; gateløpet ble opparbeidet frem til Fredensborgveien 1945–46. En rekke eldre leiegårder på østsiden av gaten ble revet i forbindelse med utvidelsen av Regjeringskvartalet. Kontorbygningene her ble påført store skader under bombeanslaget 22. juli 2011, og den såkalte S-blokken ved Einar Gerhardsens plass ble revet, mens R 4 lenger sør og Y-blokken ble vedtatt revet. Gaten er nå stengt for trafikk.

Bygninger m.m.:

1–3. Dette var den tidligere adressen til Høyesteretts hus. Nr. 1 er en funkisbygning fra 1930-årene, Oslos andre tinghus, nå en del av regjeringskomplekset som huser Kulturdepartementet. Under krigen hadde først Forsyningsdepartementet, senere Næringsdepartementet kontorer her. Frem til 2011 holt Fiskeri- og kystdepartementet til her.

2–4. Her lå tidligere en femetasjes forretningsgård fra 1928–31 med forretninger i første etasje. Gården ble revet i midten av 1960-årene og erstattet av KFUM-huset. I den gamle gården hadde Deutsche Monatshefte i Norwegen sin redaksjon under krigen. Nå bl.a. redaksjonslokaler for Dagsavisen og Vårt Land.

8. Her lå tidligere restaurant «Justisen», med et godt bevart interiør og atmosfære fra begynnelsen av 1900-tallet, bl.a. en monumental ølpumpe. Bygningen ble revet 1985 for å gi plass for det nye byggetrinnet i Regjeringskvartalet, men «Justisen» gjenoppsto i sin gamle skikkelse rundt hjørnet i Møllergata.

9. Høyblokken i Regjeringskvartalet. Her ligger plassen foran høyblokken der bilbomben ble detonert 22. juli 2011. Frem til 1950-årene lå det en 70 m lang toetasjes bygning i empirestil langs gaten, dette var hovedbygningen i det gamle Rikshospitalet i det som ble kalt Empirekvartalet, og ansett som et av byens fineste bygningsmiljøer. Etter at Rikshospitalet ble flyttet til Pilestredet i 1883, ble bygningene brukt til offentlige kontorer, hovedbygningen i en årrekke av Justisdepartementet, som senere fikk kontorer i høyblokken. Også under krigen, da Sverre Riisnæs var justisminister, holdt Justisdepartementet til her. Bygningen ble revet i 1954.

19. Christ kirkegård og, på andre siden av gaten, Kristparken. Det opprinnelige kirkegårdsarealet ble delt i to ved fremføringen av Grubbegata til Fredensborgveien.