Rosenbusch-leiren

Rosenbusch-leiren var en tysk militærleir som adskilte seg fra de fleste andre tyske leirene i Oslo og Aker. Den var nemlig delt i tre forskjellige deler: Østensjø skole, åtte villaer sør for Skappels vei og «hovedleiren» som lå i Haakon Tveters vei på østsiden av den daværende Oppsal-trikken, sør for Skøyenåsen holdeplass. Alle de tre delene var inngjerdet med piggtrådgjerder og hadde vakt ved inngangene. Til byggingen av leiren ble det brukt sovjet-russiske krigsfanger fra Etterstadleiren. Av leiren er det så godt som ingen spor igjen, bortsett fra offisersmessa som er ombygd til en villa med adresse Haakon Tveters vei 29.

Historikk

Den ene av Østensjø skoles to bygninger, den eldste og minste, ble rekvirert allerede i april 1940, men ble frigitt i juli 1942. I litt over to år var det altså tyskere i den ene bygningen og skoleelever i den andre. I august 1943 ble så begge bygningene beslaglagt da det tyske ingeniørvåpenet flyttet sitt hovedkvarter fra Handelsbygningen, Drammensveien 20 (nå Henrik Ibsens gate 60) og hit. Ved skolen ble det oppført to mannskapsbrakker, en spisebrakke og en garasjebrakke, pluss en vaktstue mot Haakon Tveters vei. Dette var frem til frigjøringen hovedkvarteret for Festungspionerstab, staben for de tyske ingeniørsoldatene i Norge. Her var også Festungsnachshubstab, ingeniørvåpenets forsyningstjeneste.

På sørsiden av Skappels vei ble åtte villaer rekvirert og brukt til innkvartering av mannskaper fra den tyske hærens ingeniørtropper. Villaene var de som i dag har følgende adresser: Haakon Tveters vei 3 og 5B, Skappels vei 3, 5 og 7, Grønlibakken 22 og Østensjøveien 118 a og b.

Den østligste delen av leiren bestod av om lag femten små tømmerhus anlagt etter hverandre mellom Haakon Tveters vei og trikken. Her lå det fra før en villa, nå Haakon Tveters vei 35, som ble rekvirert og brukt som bolig for leirkommandanten. Lengst sør i denne delen av leiren lå en administrasjonsbrakke og i nord lå en offisersmesse på høy grunnmur. Bygningene var av god Waldlager-standard, slik det sømmet seg for ingeniørsoldater. Her var hellelagte gangveier og rosenbusker av typen rosa rugosa, derav navnet på leiren. I denne delen av leiren var det også tre betongbunkere, to helt i sør, og en i nord. Inngangen og vaktstua lå like ved trikkeholdeplassen. Denne delen av leiren var beregnet for offiserer og kvinnelig personell.

Med stort og smått bestod leiren av den rekvirerte skolen, de rekvirerte villaene og 21 brakker av forskjellige typer, samt kontorbrakken. Etter frigjøringen ble leiren overtatt av mannskaper fra Milorg. I mars 1946 kom det et rundskriv om istandsettelse av flere tidligere tyske militærleire, blant annet denne. Den ble så brukt av det norske forsvaret et par år etter krigen, men ble avviklet antagelig fra februar 1947. Salg og riving av brakkene foregikk rundt 1950.