Forskjell mellom versjoner av «Sarabråten»

Revisjonen fra 30. apr. 2020 kl. 16:48

Hovedbygningen på Sarabråten i 1898. - Foto ukjent fotograf / Christine Heftye, privat samling / Oslo Museum / Creative Commons

Sarabråten, opprinnelig Jørgensrud, gnr. 166, lligger i Østmarka ved nordøstre enden av Nøklevann. Den omtales i 1578 i Akershus Lensrgnskap som Oslo stiftsgods. Den ble lagt under Rustad 1663 og fradelt igjen sammen med Bremsrud i 1723. Eiendommen ble kjøpt av handelshuset Tho. Joh. Heftye &; Søn ca. 1840. Bankier og konsul Thomas Joh. Heftye Heftye kjøpte eiendommen i 1852 fra sin fars firma. Heftyei, bygde i 1856 den såkalte sperrestua (arkitekter H. E. Schirmer og Wilhelm von Hanno), og gjorde Sarabråten til sommersted for familien. Både Kongen og den norske åndselite var gjester på Sarabråten. Men Heftye åpnet sin store skogeiendom også for allmennheten, og Sarabråten regnes for å være Oslos eldste utfartssted. Veier og stier ble anlagt, og hjulbåten «Sara» var i lystfart på Nøklevann.

Den nye hovedbygningen; «Dragestilsvillaen» - ble bygd av Thomas Thomassen Heftye i 1897. Aker kommune kjøpte Sarabråten i 1911. Utover i 1920- og 30-årene ble flere av husene revet. Den tidligere sperrestua ble ombygd til Kuskeboligen, og her var det serveringssted til 1943. Bygningen brant 1971, og var da det siste huset på Sarabråten.

I hoppbakken ved Sarabråten ble Sarabråtrennet, populært kalt Østkantens Holmenkollrenn, avholdt 1902–28. På vollen ble det i 1946 reist en minnestein over 9 falne fra hjemmefronten.

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 [[Fil:Sarabråten 1898.jpg|miniatyr|600x600pk|''Hovedbygningen på Sarabråten i 1898. - Foto ukjent fotograf / Christine Heftye, privat samling /  Oslo Museum / [https://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/ Creative Commons]'']]
-'''Sarabråten''', opprinnelig [[Jørgensrud]], gnr. 166, lå i [[Østmarka]] ved nordøstre enden av [[Nøklevann]]. Den omtales første gang 1578 som Oslo stiftsgods. Den ble lagt under [[Rustad gård|Rustad]] 1663 og fradelt igjen sammen med [[Bremsrud]] i 1723. Eiendommen ble kjøpt av Thomas Heftye i 1856 og bygd til sommerstedet ''Sarabråten'' for familien, med hjelp av arkitektene H. E. Schirmer og Wilhelm von Hanno. Både Kongen og den norske åndselite var gjester på Sarabråten. Men Heftye åpnet sin store skogeiendom også for allmennheten. Sarabråten regnes for å være Oslos eldste utfartssted. Veier og stier ble anlagt, og hjulbåten ''Sara'' var i lystfart på Nøklevann.
+'''Sarabråten''', opprinnelig [[Jørgensrud]], gnr. 166, lligger i [[Østmarka]] ved nordøstre enden av [[Nøklevann]]. Den omtales i 1578 i Akershus Lensrgnskap som Oslo stiftsgods. Den ble lagt under [[Rustad gård|Rustad]] 1663 og fradelt igjen sammen med [[Bremsrud]] i 1723. Eiendommen ble kjøpt av handelshuset ''Tho. Joh. Heftye &; Søn'' ca. 1840. Bankier og konsul Thomas Joh. Heftye Heftye kjøpte eiendommen i 1852 fra sin fars firma. Heftyei, bygde i 1856 den såkalte sperrestua (arkitekter H. E. Schirmer og Wilhelm von Hanno), og gjorde Sarabråten til sommersted for familien. Både Kongen og den norske åndselite var gjester på Sarabråten. Men Heftye åpnet sin store skogeiendom også for allmennheten, og Sarabråten regnes for å være Oslos eldste utfartssted. Veier og stier ble anlagt, og hjulbåten «Sara''»'' var i lystfart på Nøklevann.
-Aker kommune kjøpte Sarabråten i 1911 og rev husene, bortsett fra kuskeboligen, av hensyn til drikkevannsforsyningen. Kuskeboligen var den opprinnelige hovedbygningen, reist 1856 etter Schirmers og von Hannos tegninger. Den nye hovedbygningen ble bygd av Heftye junior. Kuskeboligen var serveringssted til 1943. Bygningen brant 1971, portalene er bevart på Bymuseet. I hoppbakken ved Sarabråten ble Sarabråtrennet, populært kalt Østkantens Holmenkollrenn, avholdt 1902–28. På vollen ble 1946 reist en minnestein over 9 falne fra hjemmefronten.
+Den nye hovedbygningen; «Dragestilsvillaen» - ble bygd av Thomas Thomassen Heftye i 1897. Aker kommune kjøpte Sarabråten i 1911. Utover i 1920- og 30-årene ble flere av husene revet. Den tidligere sperrestua ble ombygd til  Kuskeboligen, og her var det serveringssted til 1943. Bygningen brant 1971, og var da det siste huset på Sarabråten.
+I hoppbakken ved Sarabråten ble Sarabråtrennet, populært kalt Østkantens Holmenkollrenn, avholdt 1902–28. På vollen ble det i 1946 reist en minnestein over 9 falne fra hjemmefronten.
 [[Kategori:Gårder]]
 [[Kategori:Marka]]
 {{#coordinates:primary|59.8920248|10.8794542634415|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}