Forskjell mellom versjoner av «Marta Steinsviks vei»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Marta Steinsviks vei''', [[Mortensrud (strøk)|Mortensrud]], [[Søndre Nordstrand (bydel)|bydel Søndre Nordstrand,]] fra [[Stenbråtveien]] sørover mot [[Stenbråten gård]]. Oppkalt 2005 etter forfatteren og | + | '''Marta Steinsviks vei''', [[Mortensrud (strøk)|Mortensrud]], [[Søndre Nordstrand (bydel)|bydel Søndre Nordstrand,]] fra [[Stenbråtveien]] sørover mot [[Stenbråten gård]]. Oppkalt 2005 etter forfatteren, oversetteren og samfunnsdebattanten Marta Steinsvik (1877–1950), som eide Stenbråten gård frem til 1940. – Her ligger ''Stenbråten borettslag,'' fire blokker med i alt 76 leiligheter, oppført 2009. |
| − | + | Marta Steinsvik var født i Flekkefjord, tok realartium i Mandal bare 17 år gammel, examen philosophicum i 1895 og begynte å studere medisin. Hun avbrøt studiet 19 år gammel og giftet seg med redaktøren av landsmålsavisen «Den 17de Mai», Rasmus Steinsvik. Før hun var 30 år hadde hun fått fem barn, og begynte å studere igjen, denne gang religionshistorie, orientalske språk og egyptologi. Marta Steinsvik engasjerte seg sterkt for kvinnesak og «landsmål» og samtidig for teosofi og senere antroposofi frem til ca. 1910. Etter Rasmus Steinsviks død i 1913 begynte hun som foredragsholder, tok fatt på teologiske studier, men avsluttet studiet uten å ta eksamen, da kvinner ikke fikk bli prester. Hun ble imidlertid den første kvinne i Norge til å få preke i en norsk kirke ([[Grønland kirke]] i 1921). I 1920-årene agitere hun voldsomt mot at jesuitter skulle få adgang til riket, hun gikk sterkt i mot viviseksjon (forsøk på levende dyr), og arbeidet for naturmedisin. Det som imidlertid har gjort veinavnet omstridt, var at hun i mellomkrigstiden agiterte voldsomt mot «jødisk pengemakt» og reiste rundt og holdt foredrag basert på falsumet «Sions vises protokoller». For dette er hun blitt ansett som en av tidens mes fremtredende antisemittiske propagandister. Etter den annen verdenskrig engasjere hun seg sterkt mot landssvikoppgjøret, bl.a. i brosjyren «Frimodiege ytringer», hvor hun angrep både den rettsige siden av oppgjøret, men også hvordan mange av de fengslede ble behandlet. | |
| − | + | I 2018–19 pågikk det en debatt om det var riktig å ha et veinavn oppkalt etter en såpass omstridt person som Mata Steinsvik. I mai 2019 vedtok bydelsutvalget å beholde navnet, men 22. november 2020 gikk Oslo Byråd inn for at navnet skulle endres, med bakgrunn i Steinviks antisemittisme. | |
[[Kategori:Gater]] | [[Kategori:Gater]] | ||
[[Kategori:Bydel Søndre Nordstrand]] | [[Kategori:Bydel Søndre Nordstrand]] | ||
[[Kategori:Borettslag]] | [[Kategori:Borettslag]] | ||
Revisjonen fra 25. mar. 2021 kl. 07:59
Marta Steinsviks vei, Mortensrud, bydel Søndre Nordstrand, fra Stenbråtveien sørover mot Stenbråten gård. Oppkalt 2005 etter forfatteren, oversetteren og samfunnsdebattanten Marta Steinsvik (1877–1950), som eide Stenbråten gård frem til 1940. – Her ligger Stenbråten borettslag, fire blokker med i alt 76 leiligheter, oppført 2009.
Marta Steinsvik var født i Flekkefjord, tok realartium i Mandal bare 17 år gammel, examen philosophicum i 1895 og begynte å studere medisin. Hun avbrøt studiet 19 år gammel og giftet seg med redaktøren av landsmålsavisen «Den 17de Mai», Rasmus Steinsvik. Før hun var 30 år hadde hun fått fem barn, og begynte å studere igjen, denne gang religionshistorie, orientalske språk og egyptologi. Marta Steinsvik engasjerte seg sterkt for kvinnesak og «landsmål» og samtidig for teosofi og senere antroposofi frem til ca. 1910. Etter Rasmus Steinsviks død i 1913 begynte hun som foredragsholder, tok fatt på teologiske studier, men avsluttet studiet uten å ta eksamen, da kvinner ikke fikk bli prester. Hun ble imidlertid den første kvinne i Norge til å få preke i en norsk kirke (Grønland kirke i 1921). I 1920-årene agitere hun voldsomt mot at jesuitter skulle få adgang til riket, hun gikk sterkt i mot viviseksjon (forsøk på levende dyr), og arbeidet for naturmedisin. Det som imidlertid har gjort veinavnet omstridt, var at hun i mellomkrigstiden agiterte voldsomt mot «jødisk pengemakt» og reiste rundt og holdt foredrag basert på falsumet «Sions vises protokoller». For dette er hun blitt ansett som en av tidens mes fremtredende antisemittiske propagandister. Etter den annen verdenskrig engasjere hun seg sterkt mot landssvikoppgjøret, bl.a. i brosjyren «Frimodiege ytringer», hvor hun angrep både den rettsige siden av oppgjøret, men også hvordan mange av de fengslede ble behandlet.
I 2018–19 pågikk det en debatt om det var riktig å ha et veinavn oppkalt etter en såpass omstridt person som Mata Steinsvik. I mai 2019 vedtok bydelsutvalget å beholde navnet, men 22. november 2020 gikk Oslo Byråd inn for at navnet skulle endres, med bakgrunn i Steinviks antisemittisme.