Forskjell mellom versjoner av «Platous gate»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Platous gate''', [[Grønland (strøk)|Grønland]], [[Gamle Oslo (bydel)|bydel Gamle Oslo]], fra [[Urtegata]] til [[Schweigaards gate]]. Oppkalt etter professor Ludvig Stoud Platou (1787–1833), eier av [[Oslo Ladegård]]. Gatenavnet stammer fra før byutvidelsen 1857. | + | '''Platous gate''', [[Grønland (strøk)|Grønland]], [[Gamle Oslo (bydel)|bydel Gamle Oslo]], fra [[Urtegata]] til [[Schweigaards gate]]. Oppkalt etter professor Ludvig Stoud Platou (1787–1833), eier av [[Oslo Ladegård]]. Gatenavnet stammer fra før byutvidelsen 1857. – Tidligere gikk gatestumpen [[Stiklestadgata]] vestover fra Platous gate. |
'''4.''' Fireetasjes gård oppført 1880–81 for ''Aktieselskabet for Opførelse af Arbeiderboliger i Kristiania'', i pusset mur med nyrenessansedetaljer (ark. Hjalmar Welhaven). Gården hadde to ettromsleilgheter uten entré i hver oppgangsetasje, i alt 37 leiligheter, to privetbygninger og stort bryggerhus i bakgården. Utbedret 1986, da antallet leiligheter ble redusert til 22. | '''4.''' Fireetasjes gård oppført 1880–81 for ''Aktieselskabet for Opførelse af Arbeiderboliger i Kristiania'', i pusset mur med nyrenessansedetaljer (ark. Hjalmar Welhaven). Gården hadde to ettromsleilgheter uten entré i hver oppgangsetasje, i alt 37 leiligheter, to privetbygninger og stort bryggerhus i bakgården. Utbedret 1986, da antallet leiligheter ble redusert til 22. | ||
Nåværende revisjon fra 4. apr. 2021 kl. 12:50
Platous gate, Grønland, bydel Gamle Oslo, fra Urtegata til Schweigaards gate. Oppkalt etter professor Ludvig Stoud Platou (1787–1833), eier av Oslo Ladegård. Gatenavnet stammer fra før byutvidelsen 1857. – Tidligere gikk gatestumpen Stiklestadgata vestover fra Platous gate.
4. Fireetasjes gård oppført 1880–81 for Aktieselskabet for Opførelse af Arbeiderboliger i Kristiania, i pusset mur med nyrenessansedetaljer (ark. Hjalmar Welhaven). Gården hadde to ettromsleilgheter uten entré i hver oppgangsetasje, i alt 37 leiligheter, to privetbygninger og stort bryggerhus i bakgården. Utbedret 1986, da antallet leiligheter ble redusert til 22.
14/16. En forretningsgård fra 1960 tegnet av arkiekt Alf Tønnesen. Fra 1965 hadde den militære e-tjenesten, som nå holder til på Lutvann, sitt hovedkvarter her.